Generasjon Z er på vei ut i arbeidslivet, og da følger også språket deres. Ifølge en studie fra Barclays LifeSkills i 2023 svarte 71 % av britene i undersøkelsen at generasjon Z endrer måten vi snakker til hverandre på. Omtrent like mange svarte at de unge gjør språket mindre formelt.

Undersøkelsen så også på ulike ord som har erstattet formelt språk, som «hiya» og «ta!» der sistnevnte betyr takk. Da var det uenighet blant respondentene om ordene ble oppfattet som vennlige eller upassende. NRK har også tidligere skrevet at unge mener bruk av punktum kan gi inntrykk av at du er sur. 

– Det er et gap mellom generasjonene, og utviklingen går ganske fort – særlig på grunn av den teknologiske utviklingen.

Anne Mette Sunde, NTNU

Sunde er språkforsker ved NTNU og har forsket på engelsk påvirkning i norskspråket. 

Teknologi gjør at mange unge har direkte kontakt med engelsk gjennom telefonen hele dagen og velger seg engelskspråklig fritid, blant annet gjennom gaming, eller kanskje vi skal kalle det spill? 

– De blir veldig gode i engelsk, og det er jo kjempebra å lære seg et annet språk. Mange unge får det mer gratis enn før. Men så smitter jo all engelsken de har lært seg på fritiden over på norsk, forklarer Anne Mette.

Og det kan føre til misforståelser. 

Du kan spare mye på å bruke medlemsfordelene dine. Les mer her.

Ikke bare-bare basic 

Da justisminister Emilie Enger Mehl ble kalt «basic bitch» i en kronikk av Inga Vinje Engvik, kokte det i mediene – og i kommentarfeltene. Engvik kritiserte Mehl for å støtte opp under stereotypier knyttet til unge kvinner med sine Instagram-innlegg. 

Men da statsminister Jonas Gahr Støre forsvarte Mehl, var det mange som mente at han hadde misforstått begrepet. At basic bitch betydde at Mehl var en forutsigbar, kjønnsstereotyp person. 

Ikke bare basic, det. 

To ulike typer 

Ifølge Anne Mette finnes det to typer engelskpåvirkning, eller anglisisme: Direkte, det vil si engelske ord som brukes sammen med norsk, som for eksempel å chille, sweet eller obsessed. Disse er ganske lette å legge bort. 

Men så finnes det også en skjult anglisisme.

– Det er den typen engelsk som sniker seg inn i språket uten at vi merker det. For eksempel sier mange unge «hvordan å løse dette» fra engelsk «how to» eller «å være i behov» fra engelsk «be in need of» mens det på norsk heter at man har behov for noe. 

Noen ganger blir også engelske ord brukt på norsk, selv om de to egentlig betyr forskjellige ting. Mange unge snakker om opsjon i stedet for valg, etter engelsk option. Men en opsjon betyr jo noe helt annet på norsk. 

Næringslivet bidrar til anglisismen

Anne-Mette minner om at selv om de unge bruker mer engelsk enn generasjonene før, er de ikke alene om bruke engelske ord for å vise en internasjonal tilhørighet. 

– Næringslivet er en bidragsyter til det på grunn av økt globalisering, men også på grunn av status. Dette gjelder også akademia, forteller Anne Mette. 

Eksempler på dette er stillingstitler. Mange bedrifter bruker gjerne «advisor», «developer» og «trainee» i stedet for rådgiver, utvikler og praktikant. Det er ofte snakk om «head of» eller «start ups».

– Det handler sikkert litt om at det er enkelt å ta det på engelsk og at man har engelske kontakter, men samtidig synes jeg at det kanskje er litt jåleri. Chief executive officer er det samme som daglig leder, men mange synes nok at det ikke høres like kult og viktig ut. 

Det formelle språket falmer

Formelle e-poster som avslutter med «Med vennlig hilsen» blir gradvis mer sjeldent. Nå er det en kunst å balansere det uformelle og profesjonelle språket – som også avhenger av hvem du snakker til. 

Mens Gen Z bør tilpasse seg arbeidsplassens standarder, burde ledere også sette pris på at de ansattes språk og behov endrer seg over tid. De bør være åpne for en mindre formell tilnærming – som gir rom for et mer personlig uttrykk. 

– Språket er i endring hele tiden fordi samfunnet er i endring. 

Anne Mette Sunde

Å navigere seg i språkutviklingen kan være vanskelig, men å finne en slags balanse kan være løsnignen. Ønsk nye ord og vendinger velkommen samtidig som du opprettholder formell kommunikasjon der det er nødvendig.

Nyansatt – hva nå? Her er tipsene til dine første arbeidsdager

Hva er egentlig kjernetid, rapportering og hvordan fungerer egenmelding? HR-sjefen svarer på spørsmålene du vegrer deg for å stille som nyansatt.

Min karriere

Seks ganske vanlige utfordringer i arbeidslivet

Ukultur, bråkete kolleger og lønnsforskjeller. Arbeidslivet er fullt av skavanker. Heldigvis er det også fullt av løsninger.

Mine fordeler

Hva kan du forhandle om, når du ikke kan forhandle lønn?

Har du nådd lønnstoppen i stillingen din? Vår spesialrådgiver har tipsene som skaper stor verdi.

Min karriere

The post Skaper Gen Z språkforvirring? appeared first on Finansforbundet.

Kunstig intelligens (KI) er kommet for å bli. Hva betyr dette for jobbene i finansbransjen? Og hvor mye vil maskinene faktisk ta over? 

– I finansbransjen har KI vært en stund, men vi er bare i startgropen, påpeker Ingeborg Frøysnes. Hun er spesialrådgiver innen politikk og digitalisering i Finansforbundet og vi møter henne for å snakke om den spennende fremtiden.

Ingeborg er foreløpig ikke redd for at KI skal ta over jobbene i finansbransjen. Men er tydelig på at menneskene som mestrer KI godt vil kunne ta jobbene.

– Det helt opplagte er at arbeidsoppgavene og måten vi jobber på kommer til å endre seg. Veldig mange av de tingene vi gjør i dag kommer maskiner til å overta, uten at det betyr at man mister jobben, sier Ingeborg.  

Superviktig å være en del av samtalen

Hun har hatt det travelt det siste året, og får daglige henvendelser fra selskaper og personer i finansbransjen som ønsker veiledning og gode KI-råd. 

– Mest sannsynlig vil nye oppgaver komme til som vi kanskje ikke vet helt hvordan ser ut. Men det er klart at hvis en skal være konkurransedyktig som arbeidstaker i tiden fremover, så forutsetter det nok at man går inn for å forstå disse verktøyene, som antageligvis vil brukes ganske utbredt. 

Spesialrådgiveren mener det er lurt å ta en proaktiv rolle, i stedet for at KI er noe man skal frykte.

– Diskusjoner rundt hva KI er, og hva det gjør med samfunnet vårt, har vært forbeholdt de få i mange år. Endelig kan flere ta del i den samtalen – og det er superviktig, sier Ingeborg engasjert.  

Sammenlignes med elektrisitet og internett

I en artikkel i Harvard Business Review sammenlignes generativ KI med oppfinnelsen av elektrisitet, dampmotorene og internett.

Når vi først har mulighet til en dialog med kunstig intelligens så kan vi jo høre hva Chat GPT selv har å si. Vi spør den om kunstig intelligens vil ta over jobbene i finansbransjen?

– Kunstig intelligens har potensialet til å automatisere mange oppgaver innen finansbransjen, spesielt de som er regelbaserte og dataintensive, som risikovurdering, svindeldeteksjon, og markedsanalyser. Dette betyr at enkelte jobber kan bli redusert eller endre seg betydelig. Imidlertid krever mange aspekter av finans fortsatt menneskelig innsikt og dømmekraft, spesielt når det gjelder kundeinteraksjon, komplekse beslutningsprosesser og etisk vurdering, svarer Chat GPT. 

LES OGSÅ: Kunstig intelligens på arbeidsplassen. Hvordan sikre ansvarlig bruk?

Dette samsvarer ned mye av det Ingeborg forteller om hvordan bransjen allerede bruker KI. Hun mener også heldigvis at menneskelige egenskaper fremover blir helt nødvendig. Særlig løfter hun fram empati, medmenneskelighet og evnen vi har til å bygge relasjoner som viktig. 

Chat GPT har mer på hjertet og runder av med å påpeke at KI kan forsterke menneskelige ferdigheter:

– KI kan antas å fungere mer som et verktøy som forsterker menneskelige ferdigheter fremfor å erstatte dem helt. Jobber i finanssektoren kan utvikle seg til å fokusere mer på oppgaver som krever menneskelig kreativitet, empati og strategisk tenkning, elementer som KI fortsatt ikke fullt ut kan reprodusere. 

Gir kunstig intelligens oss friheten tilbake? 

– Den industrielle revolusjonen skapte jobber som for oss mennesker er robotiske, nå er vi inne i en ny revolusjon der generativ KI vil gi mange mennesker frihet fra disse oppgavene, sier Pinar Seyhan Demirdag, AI Director hos selskapet Seyhan Lee i ett innføringskurs om kunstig intelligens på LinkedIn. 

Pinjar er tydelig på at maskinene ikke vil ta over. 

– Hvis noen tar over, er det oss mennesker som går inn i en ny gullalder for kreativitet og produksjon, sier KI spesialisten og går så langt som å si at kunstig intelligens vil hjelpe oss med å oppnå vårt største potensial som art.

Men er det bare positivt?

KI kan altså ta over den delen av jobben din som er gjentakende, kjedelig og vanskelig. Det er ikke utelukkende en god ide, mener spesialrådgiveren i Finansforbundet. 

– Det er en liten hake ved det, og det er jo at hjernen noen ganger har behov for pause. 

Ingeborg forklarer at så mye som 40 prosent av alle kundehendelser innen finans i dag håndteres av chatbots. 

LES OGSÅ: Kunstig intelligens på Statsbudsjettet 2024

– Når vi automatiserer og tar vekk alt som er repetitivt og enkelt, betyr det at de vanskelige, mer krevende samtalene må tas av mennesker. Det er slitsomt om hele arbeidsdagen din består av krevende samtaler.

Balanse er tingen. 

– Hvis man skal føle mestring, så er det fint å ha noe enkelt, og føle at man løser det bra, sier hun.

LES OGSÅ: Slik mener Finansforbundet KI skal behandles på arbeidsplassen.

Tenker du at det er sjefen som er smartest?

Det er altså ikke sånn at alle mister jobben til KI. Der kan vi puste lettet ut. 

Så hva med sjefene – er de noe smartere? 

Svaret er nei … og ja. 

Ifølge forskning.no, er det ikke de med høyest intelligens som blir toppledere. Det er de som har velutviklede sosiale ferdigheter og evnen til å ta initiativ som driver selskaper og bransjer fremover. 

Nøkkelen for toppledere er altså deres ikke-kognitive evner. I møte med KI vil denne ekte intelligensen, den menneskelige intelligensen, fortsette å føre ledere både fremover og oppover. 

En bransje som ønsker å lære

Frøystad ser lyst på finansbransjens evner til å omstille seg i møte med KI.  

–  Vi i Finansforbundet opplever at finansnæringen i Norge består av arbeidstakere som er interessert i å lære. De er i en næring som hele tiden har måtte lære seg nye ting, fordi det hele tiden kommer nye reguleringskrav.

Hun mener det ennå er tidlig i KIs utvikling, og at bransjen er i en fase hvor man prøver å se hva som er mulig innenfor de ekstremt regulerte rammene som norsk finansnæring har.  

– Dette er en næring som er helt avhengig av å opprettholde tilliten, både i samfunnet, men også blant de ansatte. Og i å sikre den oppgaven spiller nettopp mennesker med ekte intelligens en nøkkelrolle.

Sjekk ut: Finansforbundet har laget en egen veiviser for kunstig intelligens sammen med NITO, Negotia og Digital Norway. 

Finansforbundet inn i Digital Norway

– Vi er en næring tuftet på data. Derfor er det viktig at våre medlemmer er helt i forkant av den digitale utviklingen, sier Runar Wilhelm Henriksen, direktør i Finansforbundet.

Forbundsnytt

Policy for kunstig intelligens

Vi mener digitalisering skal være verdiskapende, etisk ansvarlig og de ansattes arbeidsforhold må ivaretas.

Bedre ansettelser med KI

Kjønnsforsker Siri Øyslebø Sørensen fra NTNU tror KI kan hjelpe til med å luke bort menneskelige fordommer fra rekrutteringsprosesser, men ser ikke et scenario der vi ansettes av roboter.

Finansfokus

The post Derfor er EKTE intelligens fremtiden appeared first on Finansforbundet.

– Sparebankene har alltid vært som en kameleon, som skifter farge i samklang med skiftende tider, forteller Morten Søberg.

Direktøren for samfunnskontakt i Sparebank 1 har spilt en viktig rolle i å få banken inn i metaverset. Den digitale tomten er kjøpt. Nøye utvalgte piksler med gode naboer. Location, location, location. 

– Dersom virkeligheten endrer seg, og folk oppholder seg andre steder må vi også bli med, forklarer Morten. 

Flere banker sikrer seg tomt i metaverset

Men de var ikke først i verden. I februar i år åpnet JPMorgan Chase som den første banken filial og lounge i metaverset. Tomten er kjøpt i det virtuelle landet Decentraland, som har 90 000 tomter er tilgjengelig. Sparebank 1 har også sin tomt i Decentraland. 

Decentraland er et «sted» i metaverset. De som har kjøpt tomt, kan bygge digitale opplevelser, markedsplasser og åpne bankfilialer. Det er det første metaverset som er tuftet på blockchain. 

Til tross for at det i dag ikke har mer enn 8000 brukere, er det taksert til over én billion amerikanske dollar. 

Også Bank of America, HBBC og BNP Paribas har kastet seg på bankbølgen i metaverset. Det gir en unik mulighet for å skape nye kunderelasjoner, men så skader det ikke å være til stede når folks forhold til tradisjonell finans endrer seg heller. 

Fakta: Metaverset er en virtuell plattform som gir en digital og tredimensjonal opplevelse. Det kobler brukerne sammen i alle sider av livene deres og kommer til å koble sammen flere plattformer, lik det internett gjør i dag. 

Snøhetta skaper digital bank-arkitektur

Kun fantasien setter grenser i en digital verden, også når det kommer til bygg. Bank og arkitektur har allerede en lang historie med godt samarbeid. Så da samfunnskontakten i Sparebank 1 kontaktet arkitektkontoret Snøhetta, begynte ballen å rulle automatisk. 

Snøhetta er kjent for å bryte grenser: under vann, på vidda, i ørken og på månen. Dette er deres første reise inn metaverset.  

– Vi er opptatt av å gjøre kultur og kunnskap tilgjengelig for flere mennesker. Å drive samfunnsendringer, skape monumentale opplevelser, ikke bare monumentale bygninger, forteller prosjektleder for Snøhetta, Karsten Huitfeldt. 

Sammen med folk fra Sparebank 1 og andre eksperter innen krypto, blokkjede og NFT-er, utforsket de hva banken kunne bli i metaverset. 

­­­– Vi snakket om hvordan kundene har opplevd bank gjennom tidene. Før var det normalt å dra til banken, mens i dag kan du gjennomføre de fleste banktjenester digitalt via mobilen, nettbrett eller PC, forklarer Karsten. 

Når bank i dag er en tjeneste folk vil bruke minst mulig tid på, hvordan få folk til å ville oppsøke banken i en virtuell verden?

Det måtte bli en bank verden aldri har sett før: En opplevelsespark. 

Les også: Hva vil metaverset bety for bankene?

Hvordan kan en bank se ut i metaverset?

Kort fortalt kan det ligne et digitalt legoland med flyvende tog, svevende «øyer´´, portaler, NFT-museum og svevende lilla spiraler. Overraskende lite bank. 

I metaversbanken er det mulig å leie kunstobjekter, lokaler til arrangementer, se på kryptokunst, ha private møter og oppleve andre severdigheter. Her kan unge lære om bank og finans på en underholdene måte. Forestill deg å ta en virtuell klassetur hvor du hopper på et svevende tog for en omvisning. 

– Det vi har sett nå er kanskje mer interessant for barn som er født under Erna Solberg. Det er snakk om et ungdomsfenomen, forklarer Morten.

Målgruppen for metavers-banken er andregenerasjon internett-brukere. De som har vokst opp i en virkelighet hvor det digitale og fysiske smelter sammen. 

Denne generasjonen har stor tillitt til internett, og med utviklingen av blokkjedeteknologi og fokus på cybersikkerhet, investerer stadig flere i kryptovaluta, kryptokunst og andre NFT-er. Kanskje det er nettopp denne tilliten som leder vei for en ny finansverden? 

Les også: Finansbransjen jakter flere teknologer.

Vil spille en stor rolle i folks liv

Sparebank 1 leder så langt kappløpet ved være den første norske banken som har kjøpt tomt i metaverset. Snart får de konkurranse.  

– Hvordan kan vi lære mer om metaverset? Ved å teste og prøve det ut, forteller konsernsjef i SpareBank 1, Jan-Frode Janson. 

Han tro på at metaverset vil spille en stor rolle i folks liv. Selv om samarbeidet med Snøhetta kun er en forstudie, og ingenting er ferdig utviklet, markerer det starten på en ny æra. 

NFT-ekspert mener kryptokunsten viser vei for finansbransjen

Krypto har gitt verden en splitter ny kunstarena. Men kan det også gi nye muligheter for finansbransjen? – Avgjørende at vi følger med, sier DNB.

Fremtidens arbeidsliv

Hvordan blir framtiden med fintech?

Fintech-bransjen utvikler seg i rekordfart og utfordrer den etablerte finansnæringens forretningsmodeller og tankesett. Hvordan påvirker det oss?

Fremtidens arbeidsliv

Finansbransjen jakter på flere teknologer

Tech-folk står høyt i kurs i finansbransjen. – Det er ansattes arbeidsmarked, sier leder for digitale løsninger i SpareBank 1 Forsikring, Merete Bratland.

Min karriere

The post Finansbankene på plass i metaverset appeared first on Finansforbundet.

Verdien på digital kunst har skutt i været. Fra å kvie seg til å betale et par hundrelapper, kan kjøpere i dag by flere millioner kroner for kryptokunst. Etterspørselen er høy, og folk vil ha alt fra digitale aper til abstrakte malerier. Hva skyldes den dramatiske prisstigningen når datakunst allerede har eksistert i lang tid? 

– Det største problemet for digital kunst har vært å verifisere kunstverket, forklarer Simon Strumse. 

Han er produktdirektør og styreleder for Enter Art, som formidler digital kunst. Før hadde ikke kjøper noen garanti for at selger hadde solgt det samme verket til flere personer. Men med ny teknologi løser det problemet. Nå kan man bevise eierskapet til digitale kunstverk takket være blokkjede.

 Flere markeder ser verdien av kryptokunst

– Blokkjede har gjort at vi har digitalisert tillit, forklarer Simon. 

Med blokkjedeteknologi kan du i dag selge digital kunst som såkalte NFT-er, med et bevis på eierskap. Når du kjøper en NFT får du tilgang til å se alle som har kjøpt kunstverket før deg og hva de har betalt. I tillegg kan alle se den nåværende eieren av kunstverket. 

Å sikre et kunstverks verdi er kanskje det mest åpenbare å bruke NFT-er på. Samtidig ser andre markeder verdien av slike digitale kontrakter. En av dem er bank og finans. 

En blokkjede er en slags regnskapsbok som loggfører alle transaksjoner. Det er et desentralisert og digitalt informasjonssystem som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alt av kjøp og salg knyttet til kjeden. 

Mener bankene må håndtere NFT-er

– Grunnen til det er at man kan påtegne NFT-er som en slags digital kontrakt på det meste som er av unik verdi, forklarer Simon. Eiendom, selskaper man har tillit til, fanklubber og mye mer. 

En annen fordel med å bruke NFT-er i finans og bank, er at det kan forbedre kundeopplevelser. Ved siden av å gjøre kjøp og handel tryggere og mer oversiktlig, er også NFT-er lett tilgjengelig ved at det er digitalt. Det gjør at du kan legge fram bevis på mobilskjermen, nettbrett eller PC. I dag finnes det flere eksempler på folk som bruker NFT-er som lojalitetskort eller tilgangsbevis til fanklubber. 

Og hva med tilgang til deler av finanssektoren? Kan det bli mulig å bruke NFT-er som en måte å verifisere seg på? 

– Bankene blir nødt til å kunne håndtere digitale tokens, mener Fredrik Holm Jansen. 

Han er senior strategic partnership manager hos DNB og har i mange år fulgt nøye med på blokkjedeteknologi.  

Les mer om status og trender i norsk fintech

– Avgjørende at vi følger med 

– Det jeg tror blir en realitet, er at vi og andre banker er nødt til å få en bedre forståelse på forskjellen mellom klassiske kontopenger og token-baserte penger. Altså å få et bevisst forhold til økonomi og eiendeler og tenke hva det innebærer.  

 I dag investerer store selskaper, merker og enkeltpersoner flere millioner kroner i hus og tomter i metaverset, kryptokunst og andre digitale eiendeler. For å kunne fortsette å gi råd til kundene sine (og ikke minst beholde dem), er det avgjørende at bank og finansfolk følger med på hva som rører seg. 

Om bankene selv vil bruke NFT-er gjenstår å se. Selv om Fredrik mener at teknologien ikke er ferdig utviklet enda, utelukker han ikke at bruken av NFT-er kan være starten på en ny infrastruktur.

– Det lønner seg å være forberedt, mener han.

NFT er forkortelsene for “non-fungible token”, og er et unikt bevis på eierskap over noe som ikke er fysisk, gjerne digitale filer, lyd, videoer, gjenstander i videospill og andre former for kreativt arbeid. NFT er en unik kode, lagret og beskyttet på en offentlig tilgjengelig blokkjede.

The post NFT-ekspert mener kryptokunsten viser vei for finansbransjen appeared first on Finansforbundet.

NFU-rapporten “Quality work environment in the Nordic finance sector – employee wellbeing in a post-pandemic world” bygger på utfordringene og mulighetene for finansmedarbeidere i Finland, Danmark, Sverige, Island og Norge under pandemien og presenterer viktig læring å ta med seg inn i det nye normale hybride arbeidslivet.

Fleksibilitet, ikke fjernarbeid

Utfordringer

Han mener det er særlig to aspekter ved den hybride arbeidshverdagen som er viktige å ta tak i: At arbeidsgivere og ledere sørger for at det ikke blir et A- og B-lag, med A-laget på kontoret, og B-laget hjemmefra. Videre må vi forhindre at vi havner i en kjønnsfelle der kvinner jobber mer hjemmefra enn menn, hvor mindre synlighet kan føre til tap av muligheter og ulik behandling.

Se også

Hjemmekontor

Kan du kreve å jobbe hjemmefra? Eller nekte? Få svar på det du lurer på om hjemmekontor.

The post Fleksibilitet er nøkkelen appeared first on Finansforbundet.

Tre store spørsmål der altså. 

Mye har endret seg med tiden – og med pandemien. Mye positivt, heldigvis. Digitale verktøy har åpnet opp en hel ny arbeidshverdag og gitt folk friheten til å jobbe fra helt andre steder enn den fysiske arbeidsplassen. Gode erfaringer med hjemmekontor har skapt både trivsel, tillit og fleksibilitet, og skapt et nytt (arbeids)liv for veldig mange. 

Ifølge Even Bolstad, daglig leder for HR Norge, er dette smaken av et liv som de færreste vil gi slipp på. 

– Og vi burde heller ikke gi slipp på det, sier han engasjert. Mer frihet på jobb gjør at folk får det bedre og jobber bedre. 

Men ikke alle er like entusiastiske. 

Ny forskrift skal beskytte den ansatte

Det var under Arendalsuka i august at spørsmålet ble stilt: Er dagens arbeidstakere fritt vilt? Spørsmålet leder opp til en ny forskrift som trådte i kraft i sommer, som regulerer det å arbeide hjemmefra. Et lite utdrag: 

• Den sikrer at den ansatte har en skriftlig avtale om å arbeide hjemmefra. 
• At arbeidstaker har krav på psykososialt arbeidsmiljø også hjemmefra. Dette er spesielt viktig om hjemmearbeidet strekker seg over lang tid og den ansatte har lite kontakt med arbeidsplassen. 
• Og kanskje viktigst: den nye forskriften sikrer at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid også gjelder hjemme. 

I skjæringspunktet mellom frihet og regulering oppstår det som man kanskje ikke kan kalle uenighet, men en kombinasjon av entusiasme og undring. 

Les også: Kan du kreve å jobbe hjemmefra? Eller nekte?

For mens noen fråtser i den nye, velsmakende friheten, rynker andre på nesen når arbeidsbelastning, tilgjengelighet, innsats og belønning blir servert på én samme tallerken. Er det et balansert måltid eller må vi bare lære oss å like smaken? Vanskelig å vite. 

Politikerne er også delt: Høyresiden viser til at 9 av 10 nordmenn er fornøyde i arbeidslivet, mens venstresiden og Arbeiderpartiet peker på en annen virkelighet med sosial dumping og dårlige lønns- og ansettelsesbetingelser. Fleksibilitet handler både om hjemmekontor, men også om midlertidige kontrakter. 

Nina Melsom er direktør i arbeidsliv og tariff for NHO. Hun tror man har ulike tanker om veien til målet om et trygt og sikkert arbeidsliv, og at fleksibilitet er en god ting så lenge det ikke går på bekostning av produktivitet og innovasjon. 

– Vi må finne løsninger som er bra for den ansatte og for helheten i bedriften, slik at den evner å utvikle seg og kommer gjennom det grønne og det digitale skiftet.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

Full frihet kan også skape ubalanse på arbeidsplassen. Hva blir konsekvensene av et samfunn som sitter (for) mye hjemme? Hvordan påvirker det likestilling, seniorpolitikk og personlig utvikling, spør Nina. 

Det nikkes i salen når det nevnes at man ikke helt vet konsekvensene av at arbeidslivet endrer seg. Det er annerledes å være både arbeidsgiver og arbeidstaker i dag, enn for 10 år siden. Mye kommer til å skje de neste 10 årene også. 

Friheten er jo fantastisk! 

Det som alle er glade for, er at Norsk arbeidsliv topper de fleste rankinger når det kommer til trivsel. 

– Derfor mener jeg at arbeidstakere bør heie på endringen som skjer nå. Det er ingen som har lyst til å bytte tilbake til hvordan det var for 10-20 år siden. Jeg tror at det å ligge i front og samarbeide om endring er en fantastisk mulighet vi har nå, sier Even i HR Norge  entusiastisk og legger til: 

– Vi har historisk lav arbeidsledighet og virksomheter strekker seg langt, langt, langt for å få glade ansatte. Jeg tenker at det er masse som ligger til rette for at dette er positivt. 

Han påpeker at fleksibilitet betyr mindre tid til pendling og mer tid til familie og søvn.

– Plutselig fikk vi kvaliteten av en 6-timersdag uten å gå ned på arbeidstiden. Det er helt fantastisk, sier han. 

Hvilket samfunn vil vi ha? 

Liv Spjeld By er nestleder i Lederne og nyanserer bildet. Joda, mye er positivt, men for mye frihet kan skape ubalanse. Hun forteller om nyansatte som ikke kommer inn i kulturen på arbeidsplassen, om avstand mellom kolleger og avstand til ledere og mellomledere.

– Det er mange dilemmaer som vi ikke vet konsekvensene av ennå, men som vi ser mulighetsrommet med: Nemlig tillit og forventning opp mot fleksibilitet. 

Mange ønsker frihet, men noen arbeidsgivere og arbeidstakere trenger rammer. Tilgjengelighet 24/7 er ikke bra, selv om det kan være praktisk og mulig i dagens digitale arbeidsliv. 

– Vi må passe på hvilket samfunn vi ønsker. Hva går fleksibiliteten på bekostning av, spør Liv. 

Snakke med din nærmeste tillitsvalgte

Advokat i Finansforbundet Marte Sogge Jensen ser likhetstrekk rundt dagens endringer, med endringene som kom med digitalisering.

– For at ikke skillet mellom arbeid og fritid skal oppleves mer uklar tenker jeg klarhet i forventninger og kultur blir desto viktigere å ha fokus på internt i bedriftene. Jobber man etter avtalt arbeidstid må man passe på at tiden registreres.  

Videre vil felles retningslinjer for bruk av hjemmekontor være med å sikre likebehandling og forutsigbarhet for den ansatte, påpeker Marte. Hun minner om at det alltid er kort vei til en tillitsvalgt hvis noen opplever usikkerhet rundt de nye ordningene. 

I den nye forskriften er det ikke regulert hvem som skal dekke utstyr på hjemmekontoret, men det må være klart at arbeidsgiver skal dekke helt nødvendig utstyr. Hvordan man praktisk løser dette og hva man eventuelt får dekket av tilleggsutstyr bør inntas i avtalen om hjemmekontor. Husk at dersom man jobber minst  én dag i uken fast skal man inngå avtale om hjemmekontor. 

– For at den nye fleksibiliteten på sikt skal gi mer fordeler enn ulemper i arbeidslivet, er det viktig med en god plan. Man må sikre balanse mellom jobb og fritid for å opprettholde en bra livskvalitet. Dette er både i arbeidsgivers, arbeidstakers og samfunnets interesse, sier Marte. 
– Veien til målet er gjennom dialog og godt samarbeid!

Les også: Du har en rekke rettigheter i arbeidslivet og på arbeidsplassen. Finn ut mer om hva du kan forvente.

– Det er viktig å kjenne sin verdi 

Målet til Hallgeir Kvadsheim har alltid vært å gi mennesker finansiell frihet og troen på egen verdi. Han har to klare råd: – Lær nye ting og ha en fagforening i ryggen.

Mine fordeler

Lønnskalkulator

Se hva du tjener i forhold til andre. Sammenlign lønnen din på utdanning, stilling, region, alder og kjønn.

Så mye må du tjene for å bli lykkelig

Trodde du at lykke ikke kunne kjøpes for penger? Da må du tro om igjen.

Lønn

The post Er dagens arbeidstakere fritt vilt?  appeared first on Finansforbundet.

Kun seks år etter oppstart har Vev hentet 50 millioner kroner fra den internasjonale storinvestoren EQT Ventures. Dette er den største innvesteringen i selskapet hittil, og hjelper til med å holde oppe et skyhøyt tempo inn i det globale markedet. For tross å ha kapret gigantkunder som Telenor, Schibsted, Dagens Næringsliv, The Economist og Netflix, har det norske Vev-eventyret så vidt begynt:  

– Målet er at Vev skal være den naturlige løsningen for alle som skal bygge web, enten det er å designe en ny nettside eller endre på eksisterende sider, forteller gründer og CEO, Tine Karlsen. 

Vev vs no-code   

Tiden for å kode nettsider er forbi. Med såkalte no-code-plattformer kan du enkelt opprette og publisere digitalt innhold på web med fint design og smarte løsninger. Ifølge tall fra spreadsheetweb.com fins det i dag over 176 no-code plattformer å velge mellom. Så hva er det som gjør at norske Vev klarer å kapre de største kundene? 

– Da vi startet bedriften i 2016 begynte det å komme flere no-code plattformer. Likevel var det ingen som dekket behovet til store bedrifter og profesjonelle brukere. 

Hovedproblemet med no-code ligger i de kreative begrensingene. Få design- og publiseringsmuligheter gjør det vanskelig for bedrifter å skreddersy egne nettsider. Malene er ofte ferdigutviklet med lite rom for tilpassinger – for ikke å snakke om kreativitet. 

Sammen med Nicolay Thafvelin og Fredrik Evjen Ekli tok teknologene fatt på problemet og gründet ideen om å lage en plattform som lar deg lage avanserte nettsider med samme frihet som ved ren koding. De tre traff hverandre i en start-up som ville digitalisere pdf-er, og fikk et innblikk i hvor vanskelig nyskaping på nett er. Med tre hoder i tre ulike disipliner, flettet de sammen design, utvikling og forretningsstrategi. Målet var å aldri gå på kompromiss med kreativitet og design på web. 

– Vev kombinerer No-Code med et kodeverktøy. Kombinasjonen sørger for at brukerne kan bygge sidene sine visuelt uten å kode, forklarer Tine. Og like viktig: Et ferdig Vev-produkt kan publiseres hvor som helst. 

– Det betyr at bedrifter som har investert penger i sine eksisterende nettsider, og bygd alt av funksjonalitet inn i et CMS, likevel kan bruke Vev til å bygge sider. Teknologien går rundt begrensingene mange plattformer har i dag. 

Norske arbeidsforhold som konkurransefortrinn

Fra tre gründere i 2016, teller Vev i dag 40 ansatte over hele verden. Og dette er viktig, for uansett hvor i verden de ansatte måtte befinne seg, jobber de under norske arbeidsvilkår. Rett til ferie, kjernetid og gode kontrakter – for å nevne noe. 

– Vi snakker stadig vekk om hvorfor vi har lykkes, og vi tror en av grunnene er at vi gir de ansatte en trygg, god og lystbetont arbeidsplass med work-life-balance. I amerikanske start-ups er ferie og fleksibilitet ansett som kult, men for oss er det helt naturlig, forklarer Tine. 

I tillegg til å hele veien dyrke et sosialt miljø der folk kjenner seg som hjemme, dyrker de også et fellesskap i noe større. Gjennom å tilby aksjeprogram og opsjoner, kan ansatte hente igjen gevinst for egen innsats «der fremme» – avhengig av hvordan det går med Vev. 

– Med medeierskap får vi med oss folk som tror på det vi skaper. Som start-up, kan vi ikke betale konsulent-lønninger, og da blir medeierskap et stabilt virkemiddel for å få smarte folk til å være med å utvikle bedriften, sier CEO-en.  

VITE MER OM MEDEIERSKAP? Finansforbundet jobber for at flere skal få eie sin egen arbeidsplass.

Vil gå viralt på internett   

Teknologisk innovasjon kommer ikke av seg selv. Heller ikke Vev.

– Det krever ekstremt stor teknisk forståelse og planlegging å gjøre det som ikke har blitt gjort før. Vi har fått det til fordi vi har smarte utviklere som er genuint interessert i utvikling, både utdannede og selvlærte, påpeker Tine. 

Nå som selskapet har hentet inn 50 millioner kroner er planen å kommersialisere bedriften. For strengt tatt har ikke internett noen landegrenser. Å gå viralt er en del av planen. Men det stopper ikke der: 

– Vi er for perfeksjonister til å stoppe, og har store planer videre, sier hun og smiler lurt. 

Hvordan blir framtiden med fintech?

Fintech-bransjen utvikler seg i rekordfart og utfordrer den etablerte finansnæringens forretningsmodeller og tankesett. Hvordan påvirker det oss?

Fremtidens arbeidsliv

Finansbransjen jakter på flere teknologer

Tech-folk står høyt i kurs i finansbransjen. – Det er ansattes arbeidsmarked, sier leder for digitale løsninger i SpareBank 1 Forsikring, Merete Bratland.

Min karriere

Vil ha flere tusen engler

Amazon og Apple har hatt en. Body Shop også. Mange giganter har fått hjelp av en såkalt engleinvestor da de var små. Men hvem er de og hvorfor kalles de engler?

Fremtidens arbeidsliv

The post Norsk teknologiselskap tar over internett appeared first on Finansforbundet.

Globalt sett, var 2021 et usedvanlig sterkt år for Fintech. Innen tredje kvartal 2021 hadde investeringene økt med hele 173 prosent, sammenlignet med samme tid året før. 

Vi møter Ingeborg Frøysnes i Finansforbundets lokaler i Barcode. Hun er spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet, og har fintech-bransjen under lupen.

– Vi ser at antallet fintech-selskaper i Norge er voksende. Det er kjempeviktig å følge med på fintech-næringen, fordi den forteller noe om hva som kommer. Hvis vi vet hva fintech er, hvilke forretningsmodeller og teknologier som brukes, og hvor næringen er på vei, er vi bedre rustet til å forberede oss på hvilke krav som stilles til egen kompetanse, sier Ingeborg.

Finansforbundet følger fintech-miljøene 

Er du en av de 4,1 millionene som har Vipps på telefonen? I dag er betalingstjenesten ledende i Norden, og et godt eksempel på hvordan fintech påvirker både bank og samfunn. Det samme er bankers samarbeid med Fiken regnskap, og Aprila Banks samarbeid med DNB for automatiserte finansieringsløsninger for SMB-markedet. 

Det som skjer, er at stadig flere etablerte aktører erkjenner at de ikke kan finne opp og utvikle alt kruttet alene. Gjennom å ta i bruk smarte fintech-løsninger, kan de likevel utvikle nye tjenester, nå nye målgrupper og operere mer effektivt. 

I sum blir det en aldri så liten revolusjon i det etablerte. Og for folk flest, betyr det enklere løsninger. 

For å holde sine medlemmer oppdatert på utviklingen, har Finansforbundet i samarbeid med Ontogeny Group laget en årlig fintechrapport som viser status for næringen i Norge. 

– Rapporten tar for seg den økonomiske utviklingen av fintech-miljøet fra 2011 og frem til i dag. Noe av formålet med studien er å bedre forstå hvilken rolle fintech-selskapene har i finansnæringen, sier Ingeborg og legger til: 

– Foreløpig viser tall fra våre studier at ulike næringssegmenter i den norske finansnæringen består av noen få aktører som har en dominerende posisjon i form av markedsandeler og omsetning. Dette er spesielt innenfor betalingstjenester. Samtidig ser vi også en økning i andre segmenter, som finansiell programvare og security & compliance, forteller Ingeborg.

Fintech står for financial technology og er et begrep som omtaler bruken av teknologi i finansielle tjenester, ofte på en ny måte som utfordrer etablerte forretningsmodeller og tankesett.

Økte krav skaper innovasjon

Da EU innførte reguleringer rundt personvern (GDPR) og betalingstjenester (PSD2), fikk fintech enda en driver for innovasjon inn mot finansnæringen. Det førte til at Finanstilsynet i 2019 opprettet en egen «regulatorisk sandkasse». Målet var å øke innovative virksomheters forståelse av regulatoriske krav, og å legge til rette for økt teknologisk innovasjon og flere nye aktører i markedet for finansielle tjenester. 

Også bruken av kunstig intelligens og blokkjedeteknologi har hatt en stor innvirkning på utviklingen i fintech. 

– Det er spesielt spennende å følge utviklingen innenfor kryptovaluta og hvordan det påvirker den etablerte finansnæringen, sier spesialrådgiveren engasjert. 

– Vi ser at det er spesielt mange unge mennesker som spekulerer i såkalte desentraliserte valutaer. 

Ingeborg Frøysnes

Ifølge tall fra Skatteetaten har andelen som rapporterte at de eide kryptovaluta nesten doblet seg fra 2019 til 2020 til litt over 13 000 nordmenn, noe som tilsvarer verdier for nærmere 7,5 milliarder. Mest sannsynlig er tallet betydelig høyere, og kan dreie seg om verdier for flere titalls milliarder. En ny undersøkelse fra EY og Arcane Research estimerte faktisk at andelen nordmenn som eide kryptovaluta passerte 400 000 i mars i år.  

– Vi får henvendelser fra flere som ser for seg at de i fremtiden vil komme til å måtte rådgi kunder om investeringer av denne typen. Her er det et spørsmål om å følge med på utviklingen, sier Ingeborg. 

VIL DU LÆRE MER? Finansforbundet bidrar til økt kompetanse om kryptovaluta og blokkjedeteknologi, og tilbyr medlemmer både webinarer og utdanningstilbud for å heve kompetansen på blant annet disse temaene.

Fintech-fabrikken

Finansforbundet har etablert kontakter med ulike fintech-miljøer. Målet er å øke kunnskap om hva som finnes, og hva miljøene tenker om utfordringene de står foran. 

– Vi har god dialog med de ulike fintech-miljøene i både Norge og utlandet, sier Ingeborg, og trekker frem The Factory som en spennende arena. 

The Factory er en startup-hub med base i Oslo. Siden starten i 2016 har de hatt over 200 startups innom. CEO, Hans Christian Bjørne, forteller at det har vært spennende å se at flere av fintech-selskapene utvikler seg raskt, får internasjonal oppmerksomhet og opplever sterk brukervekst. 

– Det er naturlig å trekke fram kryptobørsen Firi (tidl. MiraiEx) som for tre år siden kom til The Factory Accelerator med tre deltidsansatte. De har nå vokst til 60 ansatte, 120 000 kunder og har fått med profilerte investorer som Skyfall Ventures, Ferncliff og Schibsted, forteller CEO-en og fortsetter: 

– Et annet høydepunkt var da norske Empower.eco, som bygger en sirkulærøkonomi-basert panteløsning for plastgjenvinning med blockchain, vant prisen som Sustainability Champion of the Year på Abu Dhabi Fintech Festival i 2021. 

Også Enin.ai, som med sine maskinlæringsløsninger innen KYC/AML og kredittvurderinger, har blitt et selskap i rask vekst og som lykkes å levere verdi til banksegmentet, med stadig flere banker på kundelisten. 

Og hvilke trender tror dere vil dominere Fintech i årene som kommer?  

– Nye reguleringer vil fortsette å være en driver for innovasjon i fintech-landskapet. Nå er det KYC & AML som får mye oppmerksomhet og som resulterer i at nye fintechs kaster seg inn i dansen om å levere løsninger som vil lette bankenes arbeid med å være “compliant”, sier Hans Christian. 

– I tillegg vil det være økt press på bankene å rapportere på ESG i alle ledd, samt rapportere på den nye Åpenhetsloven knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette åpner nye muligheter for smarte, agile fintech selskaper.

Ingeborg Frøysnes – Finansforbundet

Ingeborg påpeker at det fortsatt er noe å gå på når det gjelder skaleringsevne i norske fintechs, men at dette er i ferd med å endre seg. Allerede i år har man sett store investeringer, og flere aktører satser globalt. Et eksempel er selskapet Dune, som har utviklet en plattform som tilgjengeliggjør data fra kryptomarked. Med kun 16 ansatte hentet de nylig 600 millioner kroner i investeringer. 

• The Factory
• NCE Finance Innovation
• Fintech Norway
• Startup Lab

– Dette viser hvor mye innovasjon som ligger i bruken av data. Data kan gi økt forekomst av skreddersydde løsninger for forbrukere, økt effektivisering av finansielle tjenester og mer treffsikker finansiell rådgivning. Dette vil påvirke folks arbeidshverdag, påpeker Ingeborg. 

Og en siste spådom for fremtiden: 

– Embedded finance blir også større i tiden fremover. Det vil si at man baker inn finansielle løsninger i andre løsninger. Vi ser det allerede for eksempel innenfor varehandel. Man kjøper et produkt på nett og får automatisk 3 måneders forsikring for produktet innbakt i betalingen. Denne typen løsninger vil det nok bare komme mer av, forteller Ingeborg. 

Søke støtte til utdanning innen fintech? Finansforbundet jobber for økt bevissthet og kompetanse om norsk fintech-næring, slik at medlemmer og tillitsvalgte kan få innsikt i hvordan teknologiske- og regulatoriske forhold påvirker arbeidslivet og samfunn.

Ordliste:
KYC = Know-Your-Customer
AML = Anti-Money-Laundering
ESG = Environmental, Social, & Governance
GDPR = General Data Protection Regulation. Innført i 2018, med et mål om å styrke personvernet ved behandling av personopplysninger i EU. 
PSD2 = EU-direktiv som regulerer betalingstjenester, innført i 2019. Direktivet åpnet for at bankkunder kunne bruke andre aktører enn de tradisjonelle bankene til å utføre betalinger og transaksjoner. 

Last ned Startup Beat #3 (PDF):

Dette magasinet fra TheFactory ser nærmere på fintech-utviklingen i Norge – og presenterer Finansforbundets rolle i dette landskapet.

» – Our focus is very much on building competence and ensuring that we are a part of the discussion. Our members represent a sector in constant development and Fintechs are essential to this understanding.» Vigdis Mathisen, FSU President.

Norsk teknologiselskap tar over internett

Hva har The Economist, Dagens Næringsliv og Netflix til felles?

Fremtidens arbeidsliv

Mangfold via maskiner?

Kan kunstig intelligens i rekruttering bidra til mer mangfold i finans?

Felles ansvar

Når selv Stortinget blir hacket, hvor trygge er vi andre da?

Da vi i mars ble henvist til hjemmekontor, ble også en større del av arbeidshverdagen vår digitalisert. Dette innebar også at vi økte vår digitale sårbarhet. I tillegg benytter vi oss av stadig flere digitale enheter, med ulik grad av sikring mot innbrudd. Hackernes kreativitet, kompetanse og tilgang til teknologi begynner til en viss grad […]

Trygt arbeidsliv

The post Hvordan blir framtiden med fintech? appeared first on Finansforbundet.

To gigantiske lilla ballonger markerer noe stort som har skjedd i de lekne lokalene til IT-selskapet Kantega i Oslo. Den norske bedriften har en litt spesiell selskapsmodell. Den er 100 prosent eid av de ansatte. 

– For meg skaper det tilhørighet at jeg har aksjer og er medeier i selskapet. Jeg føler meg mer knyttet til arbeidsplassen, sier Sofie Margrete Bjørnå. 

– Vi jobber mot de samme målene og alle her er like viktige. 

Boblen som sprakk

Kantega har sitt utspring i dotcom-boblen som sprakk på 2000-tallet. Kollapsen var enorm. Folk mistet ikke bare jobben sin, de mistet alt knyttet til den: ferie, huslån, trygghet, forsikring, pensjon, overtid og andre goder. Et helt fagmiljø sto på bar bakke.  

Det var da 42 arbeidsløse norske IT-folk som var lei av topptung kapital og dårlige avgjørelser, la en plan. De ville ha en flat og demokratisk struktur i sitt nye selskap. Alle gikk inn med like mye midler, aksjene ble likt fordelt. 

Det viste seg å være lurt. I dag er Kantega kjent for sin satsing på arbeidsmiljø, bedriften er blitt kåret til Norges mest familievennlige og er tre ganger blitt utropt til en av Europas 100 beste arbeidsplasser av Financial Times. 

Medeierskap er faktisk så bra for folk og arbeidsplassen, at det svarer på FNs mål for bærekraft, der punkt åtte peker på viktigheten av anstendig arbeid og økonomisk vekst. 

Is og lidenskap

Postbudet ringer på dørklokken i Kvadraturen og leverer en stor, brun pakke. Sofie smiler. Hva det er? Et trommesett til husbandet! Hun er vokalist og beskriver sjangeren som «alt-mulig-good-times». Nå har de fått lov å ha bandøving på huset. 

Mellom møter tar kollegene seg gjerne en gratis is fra fryseren. Et slag dart ved lunsjområet. Spiller dataspill eller kjører radiostyrte biler i ett av lokalets mange arbeidsfrie soner. Tilhørighet, trygghet og få ansatte som slutter, gjør noe med kreativiteten og skaperevnen. Som igjen gjør noe med årsresultatene. 

Og de gjør det bra! Siden 1. januar 2018 teller Kantega 65 nye folk. Alle nye får som Sofie 1000 aksjer i velkomstgave. Årets overskudd på 43 millioner ble i snitt litt over 300 000 kroner per ansatt. 

Medeierskap er bra for alle

Så burde ikke flere eie sin egen arbeidsplass? Ifølge forskningen er svaret ja.   

Medeierskap reduserer ulikhetene i samfunnet, fordi kapitalen fordeles bredt. Flere er med på oppturene. Risikoen fordeles på nedturene. 

Som med mye annet i livet, må man innom en franskmann for å få gode forklaringer. I dette tilfellet samfunnsøkonomen Thomas Piketty. Han er kjent for spesielt to ting: Blytunge bøker og solid forskning på fordelingen av inntekt og formue over tid. 

Da mursteinen «Kapitalen» kom ut i 2013, ble det satt to streker under et økonomisk mattestykke mange fryktet: At vi i framtiden vil se stadig større forskjeller. Flere vil bli fattige og et fåtall vil bli rikere. 

Medeierskap kan være med på å dempe disse forskjellene, og Finansforbundet jobber for at det skal bli mer gunstig for selskaper å tilby aksjer til sine ansatte. 

Les mer om medeierskap på Finansforbundets sider.

Ønsker flere insentiver til medeierskap

Sven Eide er sjefsøkonom i Finansforbundet. Han forteller at Norge ligger langt bak andre land. Her sitter vanlige ansatte som er medeiere på snaue én prosent av aksjekapitalen. 

– Dette tyder på at det norske regelverket ikke motiverer til medeierskap, sier Sven. 

Joda, regjeringen utvidet i 2021 ordningen med skattefri rabatt for aksjer til ansatte, men Finansforbundet vil mer. 

– Vi vil at medeierskap skal bli gunstigere både for bedriften og for de ansatte.  

– Og hva skjer da? 

– Bedriftene blir motiverte, og de ansatte får godene forskningen viser ved medeierskap. Medeierskap er vinn-vinn for den enkelte og for samfunnet, og da er det lurt å stimulere til mer av det gjennom regelverket. Vi etterlyser særlig insentiver for kollektive ordninger for medeierskap, påpeker Sven. 

– Medeierskap er vinn-vinn for den enkelte og for samfunnet.

Sven Eide, sjeføkonom i Finansforbundet

Nylig ga Ny Analyse ut en rapport som nok en gang viser at medeierskap er med på å styrke (bedrifts)demokratiet. Er det ett land i verden som forbindes med demokrati, er det Norge. 

– Nettopp derfor vil det være lurt å støtte opp under bedriftsdemokrati. Selskapene har muligheten selv for å innføre dette, men politikerne må på banen og få styrket insentivene, slik at det både blir mer gunstig for eierne og den ansatte. 

Motsatt aksjekurve

For Terje Røstum, som har jobbet i Kantega i 14 år, har veksten gjort at han sitter med stadig mindre eierandel– fordi totalen hvert år må fordeles på nytt. Men det gjør ikke så mye, når verdiskapingen likevel øker.

Og det gjør den jo. Terje smiler. 

– Dette er penger som tilhører oss, vi er alle eiere, sier han rolig. Det beste er en sunn og organisk vekst, i motsetning til markedsboblen som sprakk for 20 år siden. 

Han tror en transparent modell der alle er eiere og har innsikt i hvordan utbytte fordeles, skaper tilhørighet og et ønske om å bidra. 

– Det du gjør bringer firmaet videre – og det kommer tilbake til deg igjen.

Rapport fra Finansforbundet og NyAnalyse: 

• Medeierskap påvirker innovasjon og omstilling positivt. 
• Det grønne skiftet er avhengig av innovative bedrifter som kan omstille seg. 
• Funn viser at medeierskap stimulerer til å tenke mer langsiktig og gir lavere turnover. 
• Det brukes mindre tid på å kontrollere og overvåke ansatte. 
• De ansatte har mer effektivitet, fokus og fleksibel organisering i prosesser.  
• Flere med langsiktig perspektiv påvirker kompetansebygging over tid.

Mangfold via maskiner?

Kan kunstig intelligens i rekruttering bidra til mer mangfold i finans?

Felles ansvar

Elisabet stopper mørke krefter på nett

Hackerindustrien er storbutikk. Heldigvis blir det flere og flere etiske hackere også. Elisabet Line Haugsbø er en av dem.

Trygt arbeidsliv

– Det tok meg seks år å finne et teknisk jentemiljø

IKT trenger flere datadamer!

Felles ansvar

The post Medeierskap på arbeidsplassen er bra for alle appeared first on Finansforbundet.

Seoul er mitt nye «hjem». Her skal jeg tilbringe de neste fire-fem månedene som student ved Seoul National University of Science and Technology, eller SeoulTech som skolen også kalles. Her skal jeg bygge på mastergraden min i Information Systems, Business Analytics, med stipend fra Finansforbundet – og det gleder jeg meg til. 

Jeg har alltid vært glad i å reise, utforske nye kulturer og tradisjoner. Sør-Korea er et land med utrolig rik historie og kultur. Landet er også interessant på grunn av den teknologiske veksten de siste årene. Seoul er en enestående by, som byr på alt fra flott arkitektur, høye utsiktspunkter, museer, shopping, mat, fornøyelsesparker, palass og templer.

Campus med selvkjørende busser

SeoulTech er et flott universitet med en utrolig stor campus og mange fasiliteter, cafeer og butikker. Her er store gressplener der studenter ofte samles til lunsj eller bare for et lite avbrekk. Livet på campus er veldig tilrettelagt, og det er mulig å få tak i alt en kan trenge innenfor skolens porter.  Alt fra frisør, skredder og treningssenter til brille og linsebutikk. Her er til og med en selvkjørende buss – veldig kult. 

Studentene bor på campus, og byggene er delt inn etter mannlige, kvinnelige og internasjonale studenter. Jeg bor derfor på en internasjonal dorm, hvor jeg har naboer fra hele verden. Skolen har et stort internasjonalt miljø og jeg har blitt kjent med mennesker fra mange forskjellige land. Jeg er så heldig som fikk stipend og får oppleve alt dette.

Ikke bare enkelt å være student

Å være utvekslingsstudent i et nytt land kan ha sine utfordringer, spesielt i et land der en lav andel av befolkningen snakker engelsk. Jeg merker språkbarrieren mest på restaurant og når alt av skilt står på koreansk. Det er dessuten syv timers tidsforskjell mellom Oslo og Seoul, som til tider kan gjøre det vanskelig å ringe hjem til venner og familie. Heldigvis har jeg teknologi og sosiale medier, slik at det er lett å holde alle oppdatert. 

Her kan du lese om våre stipendordninger.

Korona har på mange måter preget oppholdet. Det er fortsatt en unormal skolehverdag der alle forelesninger er digitale over zoom eller pre-recorded. Vi må konstant ha på munnbind i gater, butikker, lesesaler og treningsstudio. Likevel har digitale forelesninger gjort skolehverdagen svært fleksibel, og vi kan ofte jobbe på kafeer og ellers ha mer tid til sightseeing og morsomme aktiviteter i byen. 

Skyskrapere og sideretter

Det er mye å finne på i Seoul. I alle gater og hjørner er det restauranter og kafeer. Byen har store kjøpesentre og endeløse shoppinggater.

Her kan du få skyskrapere, tradisjonelle bygg og fjell i ett og samme øyekast. Dette er noe som er unikt, og som jeg aldri har opplevd i en annen by. 

Mat og transport er utrolig billig, og det er mulig å spise en skikkelig god lunsj til 20-30 kroner. Jeg har smakt masse god koreans mat. Korea har en matkultur som byr på stor variasjon og gode smaker – og mange småretter. Det går i mye koreansk bbq, nuddelretter, fermenterte grønnsaker og sjømat. Det er stor delingskultur og ofte bestiller vi forskjellige retter som hele bordet deler på. 

Stipend fra Finansforbundet

Jeg har fått muligheten til å prøve ut nye ting, som jeg mest sannsynlig ellers ikke hadde prøvd meg på. På onsdager trener jeg Taekwondo med studentforeningen på skolen. Taekwondo er opprinnelig et koreansk selvforsvarssystem og konkurranseidrett, så det er ekstra gøy å lære sporten i opprinnelseslandet. 

Takket være Finansforbundets studentstipend har jeg fått oppleve andre byer. Som Sokcho som ligger ved østkysten i Sør-Korea. Her besøkte jeg Seoraksan National Park som er det tredje største fjellet i Sør-Korea. Jeg har også reist til Jeju som ligger helt sør i landet. Jeju er en eksotisk vulkanøy med palmer og hvite strender, og et bedre avbrekk i en hektisk studiehverdag finnes ikke. 

Jeg opplever Seoul som en utrolig trygg by og koreanere som hjelpsomme til tross for språkbarrieren. Jeg har vært så heldig å fått muligheten til å se og oppleve en ny by og ny kultur, og i tillegg blitt kjent med masse mennesker fra forskjellige land over hele verden. 

Dette er en erfaring jeg aldri vil glemme!  

The post Stipend fra Finansforbundet appeared first on Finansforbundet.