Det handler ofte om menn i dress, med tvilsomme hensikter og moral. Terje Eidsvåg gir deg filmene alle finansfolk bør ha sett. Eller se. Snarest.

«I am not a destroyer of companies. I am a liberator of them. The point is, ladies and gentlemen, that greed – for lack of a better word – is good.»

Du har kanskje plassert den allerede. Setningene over er hentet fra den smått legendariske talen fremført av Gordon Gekko i «Wall Street» fra 1987. En av flere filmer Adresseavisens filmanmelder, Terje Eidsvåg, mener alle i finansbransjen bør ha vært gjennom.

En opplagt anbefaling er jo «Wall Street», med klassikeren «Greed is Good». Der Michael Douglas gjør sin ikoniske rolle som Gordon Gekko. En annen og nyere klassiker, selv om jeg har blandede følelser for den, er Martin Scorseses «The Wolf of Wall Street» fra 2014, med blant andre Leonardo DiCaprio. Den er basert på en biografi av en berømt megler, med mytologisere typer à la Gordon Gekko. Jeg vil tro at veldig mange allerede har sett den. Hvis ikke, bør de få gjort det så fort som mulig.

Terje Eidsvåg begynte å anmelde film som 19-åring, og har etter hvert pådratt seg rundt 30 års erfaring. Til daglig anbefaler – og «advarer» – han trønderne mot gode og dårlige tidtrøyter. Han har med andre ord god oversikt over det meste som har beveget seg over lerretene i kinosalene.

Finanskrisen på film

Selv om de nevnte filmene er for klassikere å regne på den obligatoriske «pensumlista», er det andre som rager like høyt eller høyere kvalitetsmessig. Blant annet er det kommet en del filmer som tar for seg finanskrisen.

– Den beste av dem, som færrest har sett, er «Inside Job» av Charles Ferguson fra 2010. Den fikk Oscar for beste dokumentar. Filmen ruller opp forhistorien og etterspillet til finanskrisen, og er kritisk mot samtlige presidenter fra Reagan frem til i dag. Det er en strålende dokumentar, laget av en filmskaper som jobbet som forsker helt til han begynte å lage dokumentarer etter at han fylte femti.

Finanskrisen er portrettert på ulikt vis i flere filmer. Og innen forskjellige sjangere.

– «The Big Short» fra 2015 er noe så usannsynlig som en komedie om finanskrisen, sier Terje.

Den er regissert av Adam McKay, på skuespillerlisten finner du kjente fjes som Ryan Gosling, Christian Bale og Steve Carell.

– Filmen handler om folk som jobber for et investeringsfond, og den behandler komplekse saker på en morsom og skarp måte.

«Margin Call» er en tredje filmanbefaling fra finanskrisen.

– En bra og litt underkjent film om et investeringsfirma på Manhattan. Kevin Spacey er en av skuespillerne. Da regissør, J.C. Chandor, presenterte den i Berlin, fortalte han at han hadde fått innsikten og inspirasjon til handlingen gjennom sin far, forteller filmanmelderen.

Hensynsløse helter

Kan vi egentlig snakke om finansfilmer som sjanger? Tja og nei, mener Terje.

– Amerikansk film og teater har jo hatt en hang til – med ujevne mellomrom – å lage velskrevne drama rundt folk som sliter i forretningslivet. Men det er ikke så mange filmer som handler om finans uten at de inneholder krim eller menneskelig drama. Derfor er det mange svindelfilmer: har man svindlet nok eller tjent nok, så kan det bli film av det. Fellesnevneren er ofte at hovedpersonen er skurk.

«The Big Short» fra 2015 er noe så usannsynlig som en komedie om finanskrisen.

Terje Eidsvåg, filmanmelder

— Vil du si at hovedpersonene er antihelter?

– De har gjerne først tjent og så tapt penger, fordi de var tjent på ulovlig vis. Men de er ikke lenger antihelter når det tipper over i mafiavirksomhet. Da blir det heller økonomisk suksess som tipper over i fryktinngytende vold og kriminalitet.

Terje mener en av årsakene til at det ofte blir skurkete hovedroller, er at det ikke er like interessant å lage filmer om vellykkede gründere.

– Men Gordon Gekko er åpenbart en antihelt. Han er stilig fordi han er hensynsløst gjennomført.

Testosteron på rull

Hovedpersonene er altså ofte hensynsløse, med en sterk tilbøyelighet til skurkete oppførsel. Et annet fellestrekk er at de oser testosteron.

– Ja, det er veldig mannstungt. Særlig i «The Wolf of Wall Street». De fleste kvinnerollene der, selv om det er nært vår tid, er prostituerte. Filmene som lettest finner veien til Norge er amerikanske. Og både amerikansk finans- og filmbransje er mannsdominert, medgir Terje.

Men han har en ekte uamerikansk anbefaling i ermet. Med kvinnelig hovedrolle.

– «Toni Erdmann» («Min pappa Toni Erdmann» på norsk) fra 2016, er et morsomt unntak. Det er en av mine favorittfilmer fra de siste årene, og handler om forholdet mellom en karrierekvinne og hennes hippieaktige far. Det er en av de morsomste filmene jeg har sett. Den tar for seg både finans og internasjonal konsulentvirksomhet samt kulturkollisjonen mellom en kvinne i forretningsverden og en mann med hippiebakgrunn.

Filmen er dessuten laget av en kvinne, Maren Ade. Terje ønsker seg flere av hennes sort.

– Det hadde vært interessant å se flere kvinnelige filmskapere ta tak i finansfilmer. Det gir et annerledes perspektiv.