Ny rapport: Vanskelig å sette sparepengene på likestilling
Stadig flere vil investere i bærekraftige fond, men få kan se om sparepengene bidrar til likestilling. Det viser en fersk PwC-undersøkelse bestilt av CARE og Finansforbundet.
Undersøkelsen viser stor variasjon i hvordan kapitalforvaltere vekter likestilling i investeringsbeslutninger, og få informerer om hvordan de måler og følger opp likestilling i porteføljeselskapene. Se hovedfunnene og les mer om rapporten nederst i saken
Last ned rapporten (PDF)
Investing in gender equality 2.0
Comparing gender equality performance in Norwegian asset managers’ investment decisions.
– Penger er makt, og investorer som stiller krav kan skape endring. Når vi ser hvordan investorer setter fart på klimaomstilling, er det skuffende å se den manglende oppfølgingen av sosial bærekraft, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Georgsen mener bærekraft bør være en integrert del av alle fond.
– Som et minstekrav bør det opplyses om hvordan både E, S og G er integrert i fond som er merket som bærekraftige. Slik det er i dag er det vanskelig for kundene å vite hvordan investeringer påvirker likestillingen, sier Georgsen.
– Det er på tide at selskapene som forvalter våre sparepenger går fra ord til handling og «walk the talk». Mange har retningslinjer for likestilling i kapitalforvaltningen, men rapporten viser at det ikke følges opp godt nok. Dessuten må informasjonen til kundene bli mer tilgjengelig. I takt med at bevisstheten øker, vil sosial bærekraft havne høyere opp på agendaen og presset øke på kapitalforvalterne, sier Vigdis Mathisen, forbundsleder i Finansforbundet.
Mangler helhetlig tilnærming til likestilling og fullstendig rapportering
Den forrige rapporten Investing in Gender Equality fra 2019, viste en klar sammenheng mellom selskapers prestasjon på likestilling og fremtidige vekst, profitt og muligheter. Dette støttes av en rekke andre undersøkelser. Men til tross for bred enighet om at økt likestilling er både lønnsomt og etisk riktig, og i samsvar med dagens og fremtidige lover og regler, viser årets rapport stor variasjon i hvordan kapitalforvalterne rapporterer om sine ambisjoner og prestasjoner på investering i likestilling.
Rapporten viser at bare halvparten informerer om hvordan likestilling tas hensyn til i investeringsbeslutninger, eksempelvis ved stemmegiving eller i risikovurderinger, og at under 40 prosent opplyser om hvordan selskapene i fondene presterer på likestilling. Bare 43 prosent av kapitalforvaltningsselskapene har integrert likestilling i årsrapporten om ansvarlige investeringer eller tilsvarende dokumenter.
I tillegg til mangelfull rapportering, mener Georgsen at bransjen mangler en helhetlig tilnærming til likestilling.
– Tall på kvinneandel i styret er bra, men ikke nok! Engasjementet og kulturen for kjønnsmangfold, i bredere forstand, er vel så viktig. Det bør fokuseres mer på kjønnsbalansen på ulike nivåer i bedriften, men også faktorer som arbeidsforhold, likelønn, forfremmelsespolitikk, balanse mellom arbeid og privatliv og karriereutvikling, sier Kaj-Martin Georgsen.
Bedriftene sparsomme med data – investorene passive i oppfølgingen
Ifølge rapporten er det en gjenværende utfordring å finne ut hvilke data som best indikerer en bedrifts arbeid med likestilling. Eli Moe-Helgesen, ansvarlig partner for PwCs arbeid med rapporten og leder for revisjon i PwC, mener kapitalforvalterne trenger et bedre og mer fullstendig beslutningsgrunnlag for å gjøre bedre vurderinger.
– I dag er datagrunnlaget ofte mangelfullt. Men her vil det trolig skje en positiv endring i nærmeste fremtid, blant annet med nye EU-krav om rapportering på sosial bærekraft. Med nye krav i Norges likestillings- og diskrimineringslov er også flere selskaper pålagt en bredere redegjørelse på likestillingsområdet. Men i påvente av nye krav, kan kapitalforvaltere stille langt høyere krav og forventninger til hvilke data virksomheter oppgir, sier Moe-Helgesen.
Hun mener kapitalforvaltere kan og bør kreve informasjon om selskapenes retningslinjer for likestilling og kjønnsdiskriminering, selskapenes rutiner for hvordan de skal sikre likelønn, retningslinjer for balanse mellom arbeid og privatliv, anskaffelsespolitikken for kvinners rettigheter i leverandørkjeden og selskapenes markedsføringspolitikk. Deretter må de bli flinkere på selv å fortelle hvordan de følger opp sine egne porteføljeselskaper.
Påvirkning er bedre enn ekskludering
Ifølge rapporten er det ingen av aktørene som bruker likestilling som et eksklusjonskriterium ved investeringsbeslutninger.
– Om eksklusjon eller aktivt eierskap er den beste måten å påvirke likestillingen i et selskap på, vil variere fra en situasjon til en annen. Det viktigste er at likestilling er et kriterium som vurderes grundig i investeringsbeslutningen, og som det uttalt stilles krav til. Det innebærer at man fremover må bruke flere parametre, enn kun kjønnsbalanse i toppledelsen, for å vurdere hvor godt det jobbes med likestilling i det aktuelle selskapet. Hvis dette kombineres med at mangfold og likestilling er faste punkter på styrets agenda så tror jeg virkelig vi vil begynne å se resultater, sier Vigdis Mathisen.
Analysen viser at de vanligste tilnærmingene er å stemme mot styrer som kun består av styremedlemmer med samme kjønn, å være en del av enhetenes valgkomiteer, eller å ta med likestilling som tema i eierdialogen og overvåke prestasjoner årlig.
Sparepenger er makt. Bruk den klokt, og la pengene dine også jobbe for sosial bærekraft. Når vi som kunder får åpen og enkel informasjon om hvor våre pensjons- og sparepenger plasseres, kan vi ta enda mer bevisste valg. Det kan virkelig sette fart på likestillingsarbeidet – på alle nivåer – i både norske og internasjonale selskaper.
Vigdis Mathisen
Om rapporten
Hovedfunn:
- Kun halvparten har integrert likestilling i selskapets retningslinjer for investeringer og stemmegivning.
- Under 40 prosent opplyser om hvordan fond presterer på likestilling (inkludert fond som er merket som bærekraftige eller grønne).
- Ingen av kapitalforvalterne ekskluderer selskaper på grunn av manglende likestilling.
- Aktørene har ulik tilnærming når de vurderer likestilling i investeringsbeslutninger, og det er store variasjoner i bruk av retningslinjer og rammeverk.
- Kapitalforvaltningsselskapene har selv begrenset med rapportering om sine ambisjoner og prestasjoner på likestilling. Kun 43 prosent har integrert likestilling i årsrapporten om ansvarlige investeringer eller tilsvarende dokumenter.
Rapporten Investing in Gender Equality 2.0 – “Comparing gender equality performance in Norwegian asset managers’ investment decisions» er utført av PwC, på oppdrag fra CARE og Finansforbundet. Åtte av Norges største kapitalforvaltere er undersøkt, som til sammen representerer omtrent
1 700 000 norske kunder, og står for over 3000 milliarder kroner i investeringskapital.
Rapporten har gjennom intervjuer med ansatte og interessenter, samt offentlig tilgjengelige dokumenter, undersøkt hvordan kapitalforvalterne har integrert likestilling i sitt daglige virke, både i sine investeringsbeslutninger, og i eierstyring og dialog. Rapporten vurderer også om kapitalforvaltningsselskapenes eksterne rapportering gir tilgjengelig og relevant informasjon til kundene om graden av integrering av kjønnsmangfold og likestilling i deres virksomhet.
Vurderingene er basert på intervjuer gjennomført med ansatte og interessenter i flere norske kapitalforvaltningsselskaper samt offentlig tilgjengelige dokumenter. PricewaterhouseCoopers (PwC) har ikke uavhengig verifisert informasjonen som er gitt, og gir derfor ingen forsikring om dens fullstendighet eller nøyaktighet.
Rapporten er en videreføring av rapporten som ble utgitt i 2019, på oppdrag fra CARE og Storebrand, som undersøkte sammenhengen mellom likestilling og lønnsomhet hos 65 børsnoterte nordiske selskaper.