Mathilde Tybring-Gjedde kaller seg feminist – av en helt enkel grunn:

– Alle vinner på økt likestilling!

Den 28 år gamle Høyre-politikeren har sittet på Stortinget siden 2017, og er medlem av utdannings- og forskningskomiteen. Hun er dessuten sterkt engasjert i likestillingspolitikken. Det er blant annet et resultat av oppveksten.

Det hjelper å se hvordan verden fungerer, for å bli feminist. Mamma er sykepleier og hadde ansvaret alene for tre barn. Jeg har jo sett kampene hun har stått i, og jeg har stor respekt for de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene. 

Det er smart å være fagorganisert. Meld deg inn i Finansforbundet her!

Aktiv kritiker av toget

Men tog vil altså ikke Mathilde gå i. På kvinnedagen stiller hun i stedet til samtale med likestillingsombud Hanne Bjurstrøm på Finansforbundet og Finans Norges finanslunsj.

– Jeg har alltid opplevd 8. mars som en spennende dag å diskutere likestillingspolitikk på. Det er ofte harde fronter, men det tåler jeg greit.

– Hvorfor vil du ikke gå i tog?

– Jeg er en aktiv kritiker av selve toget. De vedtar hovedparoler som ingen har lov til å bestride. Det tvinger kvinnekampen til å bli ensidig og smal.

Kvinner er ikke ensartet. Ei heller er alle kvinner helt enige politisk.

Mathilde Tybring-Gjedde

– Men 8. mars er en spennende dag for nye kampdiskusjoner!

På finanslunsjen er tema «trenger vi egentlig 8. mars?». Mathilde er ikke i tvil om at svaret er ja.

– Vi har ennå en god vei å gå!

Det kjønnsdelte arbeidslivet er en av grunnene til det, synes Mathilde. For selv om høyere utdanning er kvinnedominert, gjenspeiles det ikke alltid i arbeidslivet.  

– Når vi ser på hvem som blir bygget opp på arbeidsplassene, gjerne til lederstillinger, er det fremdeles menn som dominerer, påpeker Mathilde engasjert.

Etterlyser mer bevisste arbeidsgivere

Det mener hun arbeidsgivere har ansvaret for å gjøre noe med.

– Mange arbeidsgivere forveksler synlighet med resultater. Kvinner har tradisjonelt levert på jobb, men dratt hjem etter arbeidstid. Menn har nok i større grad drevet med «networking» og gjort selve jobben på overtid. Det blir fortsatt belønnet. Det er en ubevisst kultur på arbeidsplasser.

I finansbransjen tjener menn i snitt 18 prosent mer enn kvinner, og de sitter oftere i lederstillingene. Kuren er målrettet kulturendring, mener Mathilde Tybring-Gjedde.

Vi trenger ledere som etterspør kvinner i prosessene om topplederstillingene.

– De må stille seg spørsmål om hvorfor de har så få kvinner å velge i når de skal rekruttere ledere. Det blir for lett å sitte i siste fase og si at man bare har menn å velge mellom.

Hun tror fagorganisering kan være ett av virkemidlene mot forskjellsbehandling.

– Fagorganisering gjør det lettere å se mønsteret i en bransje og på en arbeidsplass. For enkeltpersoner kan det være vanskelig å stå alene for å få sine krav innfridd. Kanskje særlig for kvinner i en mannsdominert sektor, tror Høyre-politikeren, og legger til:

– En fagforening gir også økt trygghet i situasjoner som gjelder seksuell trakassering, og bedre rutiner rundt varsling og oppfølging.

Frykter utenforskapet

Som medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité, er Mathilde Tybring-Gjedde ekstra opptatt av hvordan utdanningsvalg og forhold i arbeidslivet slår ut på likestillingsbarometeret. Hun er langt ifra fornøyd.Jeg er bekymret for kvinnene som faller utenfor samfunnet vårt, som vi ikke snakker om.

– Nylig var jeg på besøk på en skole hvor over 70 prosent av mødrene til barna som går der, er hjemmeværende. Mange av disse kvinnene har flyttet til Norge senere i livet. De kan ikke språket og kommer ikke inn i arbeid.

Det mener Mathilde er et alvorlig problem.

De står utenfor vårt fellesskap. Dette er kvinner vi ikke vanligvis når frem til. Det mener jeg er viktig.

Også guttene får ta del i Mathildes bekymringer.

– Jeg er bekymret for gutta i skolen. Likestilling handler ikke bare om å få kvinner opp og frem, det handler om like muligheter uavhengig av kjønn!  Det er ikke positivt at gutter faller ut av videregående, og at langt færre tar høyere utdanning og forblir barnløse, at flere kvinner flytter til sentrale strøk, mens menn blir igjen. Like muligheter uavhengig av kjønn og inkludering i samfunnet, er et viktig samfunnslim.  

Mathilde Tybring-Gjedde er glad for at pilene for en mer likestilt verden tross alt peker i riktig retning, men er likevel klokkeklar på at vi langt ifra er i mål.

– Langt flere jenter går på skole, og andelen som lever i fattigdom har halvert seg på få år, men det er turbulente tider. Pandemien har blant annet ført til flere barneekteskap og at færre jenter går på skole, fordi de tar større ansvar hjemme. Det er kvinner som først lider og kjenner det på kroppen når et samfunn stopper opp, minner politikeren og feministen om.

Derfor tar hun gjerne debatten. Hvis du vil være med, finner du den her.