Det slås fast i rapporten «Finansnæringen som katalysator for bærekraftig utvikling» som ble lansert i samarbeid med PWC på et webinar 22. april: Se opptak av webinaret

Målet med rapporten er å gi finansnæringen konkrete forslag til tiltak og virkemidler de kan bruke for å akselerere omstillingstakten.

Kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup var en av deltakerne under lanseringen. Han er spesielt glad for vinklingen Finansforbundet har på at finansnæringen skal være en katalysator for bærekraftig utvikling.

– Alt for mange aktører ser på hva de selv gjør, og hvordan dette passer sammen med bærekraftmålene, men det handler også om å være en endringsagent og bidra til en positiv utvikling. Det har Finansforbundet virkelig tatt på alvor, mener han.

For å intensivere innsatsen frem mot 2030, skal Regjeringen legge frem frem en Stortingsmelding om bærekraftmålene.

– Jeg synes det er veldig mye interessant i denne rapporten. Den inneholder mange innspill jeg tror vi får brukt for i handlingsplanen vår, sier Astrup.

Forbrukerportal

Et av forslagene i rapporten er en portal for bærekraftige finansprodukter. Tanken er at en slik forbrukerportal vil gjøre grønne finansielle valg enklere for folk flest.

I Frankrike brukes for eksempel Greenfinmerket som er en garanti fra offentlig hold om hva som kan defineres som grønne fond, mens EU jobber med EcoLabel av finansielle retail-produkter .

Datadeling

For å håndtere klimarisiko anbefaler rapporten å bygge videre på plattformer for deling av anonymisert geografisk skadedata.

Manglende kvalitet på og tilgjengelighet av data om klimarisiko og miljøpåvirkning, trekkes frem av mange finansinstitusjoner som en av de største utfordringene for å lykkes med å bedre integrere bærekraft i hele verdikjeden.

Opplevelsen av manglende data burde kunne åpne for diskusjoner i bransjen rundt ytterligere samarbeid knyttet til innhenting og standardisering av grunnlagsdata.

Dette kan eksempelvis være deling av skadedata grunnet ekstremnedbør eller flom. Det kan også tenkes at forbrukere selv
kan dele data om eksempelvis eget forbruk, som kan brukes til å tilby enkeltindivider råd om mulige bærekraftige tiltak.

Fra bankrådgivning til bærekraftsrådgivning

Banker sitter allerede i dag på mye kunnskap om hvordan folk lever livene sine gjennom store mengder transaksjonsdata på forbruksmønsteret til egne kunder.

Basert på disse dataene bør bankene tilby skreddersydde råd til hvordan kundene kan leve mer bærekraftig.

Et eksempel på dette er å gi en totalvurdering av kundens forbruk og karbonfotavtrykk i nettbanken. Dette utprøves blant annet i et samarbeid mellom SpareBank 1 SMN og miljøstartupen Ducky.38. Data fra kundens banktransaksjoner og forbruk brukes her for å estimere klimaavtrykket og dermed insentivere mer klimavennlig atferd.

Betalingsformidleren Klarna har også nylig lagt til en funksjon i appen sin så kundene kan se hvor mye shoppingen deres belaster miljøet.

Opprette norsk kompetansesenter

Rapporten foreslår at det bør opprettes en egen klynge/plattform for bærekraftig finans, på samme måte som Stockholm Sustainable Finance Center. Det svenske sentret er opprettet i samarbeid med svenske myndigheter og tilbyr forskning, utdanning og innovasjon innenfor bærekraft, samfunnsøkonomi, finans og ny teknologi.

En tilsvarende klynge i Norge kan fungere som en arena for å utvikle konkrete løsninger for å oppnå bærekraftsmålene.

For aktørene i finansbransjen gir det mulighet til å allokere kapital til bærekraftige selskaper som et faglig utvalg har kvalitetssikret og vurdert som levedyktig. For bærekraftige oppstartsselskaper gir det muligheter for å få tilgang på kapital og finansiell kompetanse.

Se opptak av lanseringswebinaret