Oljefondet har eierskap i nesten 9000 selskaper i hele verden. Retningslinjene som Oljefondet setter har stor innvirkning på hvordan andre investorer ønsker at selskaper oppfører seg.

Kunstig intelligens har et stort potensial til å effektivisere samfunnet og arbeidslivet. Samtidig er det betydelige etiske og moralske spørsmål knyttet til teknologien, som utvikler seg så raskt at det er vanskelig å holde tritt med reguleringer og rammebetingelser.

Oljefondet har i det siste utviklet sitt arbeid med hvordan selskaper bør bruke kunstig intelligens. For eksempel har de utarbeidet gode retningslinjer for hvordan KI bør brukes ansvarlig overfor barn og forbrukere.

Savner forventinger om KI på arbeidsplassen

Oljefondets arbeid med KI har så langt ikke har hatt mye fokus på innvirkningen av kunstig intelligens på arbeidsplassen. – Vi etterlyser at Oljefondet videreutvikler sine forventninger på KI for å inkludere arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelsesrett, sier Håstein.

Forbundets nestleder mener det er viktig at NBIM prioriterer at selskapene investerer i sine ansatte, nettopp for å møte de nye kompetansekravene som kommer med den teknologiske utviklingen. I dag er det en utfordring med hensyn til både diskriminering og åpenhet ved implementering av KI. – Dette bør skje gjennom at ansatte og tillitsvalgte blir involvert i den teknologiske omstillingen, og at bedriftsdemokratiet brukes, mener han.

Finansforbundet fulgte også opp tidligere samtaler, blant annet om hvordan NBIM har fulgt opp sitt forventningsdokument på humankapital. Vi ser at det har vært en positiv utvikling i hvordan Oljefondet jobber med sine selskaper på arbeidstakerrettigheter, men det er forbedringsmuligheter. – Dette er arbeid som tar tid, og Finansforbundet er en viktig aktør som skal fortsette å pushe på for at Oljefondet skal løfte seg enda ett hakk, lover Håstein.