Utfasing av ekstra arbeidsgiveravgift: Ikke godt nok
Statsbudsjettet 2024: – Vi er svært skuffet over at avgiften ikke skal fjernes. Endringen som foreslås som ledd i en utfasingsplan er minimal: avgiften skal gjelde de med årslønn over 850 000 kroner. Dette bidrar til lite forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv og finansbransjen, og svekker hele næringslivets evne til å investere og drive innovasjon, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen.
– Vi er svært skuffet over at avgiften ikke skal fjernes. Endringen som foreslås som ledd i en utfasingsplan er minimal: avgiften skal gjelde de med årslønn over 850 000 kroner. Dette bidrar til lite forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv og finansbransjen, og svekker hele næringslivets evne til å investere og drive innovasjon, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen.
Finansforbundet har fra starten vært mot innføringen av høyere arbeidsgiveravgift for lønninger over 750.000 kroner. – Dette ble innført som et midlertidig tiltak og vi forventet at den skulle fjernes nå. En ekstra arbeidsgiveravgift, på toppen av den eksisterende finansskatten, rammer finansnæringen ekstra hardt og straffer spesielt de som velger å satse på høykompetansearbeidsplasser og rådgivningstilbud i distriktene, sier Mathisen.
«Den ekstra arbeidsgiveravgiften bidrar kun til å svekke norsk konkurransekraft og sette arbeidsplasser i fare.»
Vigdis Mathisen, forbundsleder
I det korte bildet er forhøyet arbeidsgiveravgift en skatt som bæres av arbeidsgiverne. Men i det lengre bildet flyttes byrden over til arbeidstakerne i form av lavere lønnsvekst. Med denne skatten griper regjeringen dermed direkte inn i inntektspolitikken, som er partenes ansvar. Dette mener vi er i strid med den norske modellen. Effekten for den enkelte arbeidstaker er mye større enn de marginale endringene i personskatten som regjeringen legger opp til.
