Kunstig intelligens (KI) er kommet for å bli. Hva betyr dette for jobbene i finansbransjen? Og hvor mye vil maskinene faktisk ta over? 

– I finansbransjen har KI vært en stund, men vi er bare i startgropen, påpeker Ingeborg Frøysnes. Hun er spesialrådgiver innen politikk og digitalisering i Finansforbundet og vi møter henne for å snakke om den spennende fremtiden.

Ingeborg er foreløpig ikke redd for at KI skal ta over jobbene i finansbransjen. Men er tydelig på at menneskene som mestrer KI godt vil kunne ta jobbene.

– Det helt opplagte er at arbeidsoppgavene og måten vi jobber på kommer til å endre seg. Veldig mange av de tingene vi gjør i dag kommer maskiner til å overta, uten at det betyr at man mister jobben, sier Ingeborg.  

Superviktig å være en del av samtalen

Hun har hatt det travelt det siste året, og får daglige henvendelser fra selskaper og personer i finansbransjen som ønsker veiledning og gode KI-råd. 

– Mest sannsynlig vil nye oppgaver komme til som vi kanskje ikke vet helt hvordan ser ut. Men det er klart at hvis en skal være konkurransedyktig som arbeidstaker i tiden fremover, så forutsetter det nok at man går inn for å forstå disse verktøyene, som antageligvis vil brukes ganske utbredt. 

Spesialrådgiveren mener det er lurt å ta en proaktiv rolle, i stedet for at KI er noe man skal frykte.

– Diskusjoner rundt hva KI er, og hva det gjør med samfunnet vårt, har vært forbeholdt de få i mange år. Endelig kan flere ta del i den samtalen – og det er superviktig, sier Ingeborg engasjert.  

Sammenlignes med elektrisitet og internett

I en artikkel i Harvard Business Review sammenlignes generativ KI med oppfinnelsen av elektrisitet, dampmotorene og internett.

Når vi først har mulighet til en dialog med kunstig intelligens så kan vi jo høre hva Chat GPT selv har å si. Vi spør den om kunstig intelligens vil ta over jobbene i finansbransjen?

– Kunstig intelligens har potensialet til å automatisere mange oppgaver innen finansbransjen, spesielt de som er regelbaserte og dataintensive, som risikovurdering, svindeldeteksjon, og markedsanalyser. Dette betyr at enkelte jobber kan bli redusert eller endre seg betydelig. Imidlertid krever mange aspekter av finans fortsatt menneskelig innsikt og dømmekraft, spesielt når det gjelder kundeinteraksjon, komplekse beslutningsprosesser og etisk vurdering, svarer Chat GPT. 

LES OGSÅ: Kunstig intelligens på arbeidsplassen. Hvordan sikre ansvarlig bruk?

• 

• 

Dette samsvarer ned mye av det Ingeborg forteller om hvordan bransjen allerede bruker KI. Hun mener også heldigvis at menneskelige egenskaper fremover blir helt nødvendig. Særlig løfter hun fram empati, medmenneskelighet og evnen vi har til å bygge relasjoner som viktig. 

Chat GPT har mer på hjertet og runder av med å påpeke at KI kan forsterke menneskelige ferdigheter:

– KI kan antas å fungere mer som et verktøy som forsterker menneskelige ferdigheter fremfor å erstatte dem helt. Jobber i finanssektoren kan utvikle seg til å fokusere mer på oppgaver som krever menneskelig kreativitet, empati og strategisk tenkning, elementer som KI fortsatt ikke fullt ut kan reprodusere. 

Gir kunstig intelligens oss friheten tilbake? 

– Den industrielle revolusjonen skapte jobber som for oss mennesker er robotiske, nå er vi inne i en ny revolusjon der generativ KI vil gi mange mennesker frihet fra disse oppgavene, sier Pinar Seyhan Demirdag, AI Director hos selskapet Seyhan Lee i ett innføringskurs om kunstig intelligens på LinkedIn. 

Pinjar er tydelig på at maskinene ikke vil ta over. 

– Hvis noen tar over, er det oss mennesker som går inn i en ny gullalder for kreativitet og produksjon, sier KI spesialisten og går så langt som å si at kunstig intelligens vil hjelpe oss med å oppnå vårt største potensial som art.

Men er det bare positivt?

KI kan altså ta over den delen av jobben din som er gjentakende, kjedelig og vanskelig. Det er ikke utelukkende en god ide, mener spesialrådgiveren i Finansforbundet. 

– Det er en liten hake ved det, og det er jo at hjernen noen ganger har behov for pause. 

Ingeborg forklarer at så mye som 40 prosent av alle kundehendelser innen finans i dag håndteres av chatbots. 

LES OGSÅ: Kunstig intelligens på Statsbudsjettet 2024

– Når vi automatiserer og tar vekk alt som er repetitivt og enkelt, betyr det at de vanskelige, mer krevende samtalene må tas av mennesker. Det er slitsomt om hele arbeidsdagen din består av krevende samtaler.

Balanse er tingen. 

– Hvis man skal føle mestring, så er det fint å ha noe enkelt, og føle at man løser det bra, sier hun.

LES OGSÅ: Slik mener Finansforbundet KI skal behandles på arbeidsplassen.

• 

• 

Tenker du at det er sjefen som er smartest?

Det er altså ikke sånn at alle mister jobben til KI. Der kan vi puste lettet ut. 

Så hva med sjefene – er de noe smartere? 

Svaret er nei … og ja. 

Ifølge forskning.no, er det ikke de med høyest intelligens som blir toppledere. Det er de som har velutviklede sosiale ferdigheter og evnen til å ta initiativ som driver selskaper og bransjer fremover. 

Nøkkelen for toppledere er altså deres ikke-kognitive evner. I møte med KI vil denne ekte intelligensen, den menneskelige intelligensen, fortsette å føre ledere både fremover og oppover. 

En bransje som ønsker å lære

Frøystad ser lyst på finansbransjens evner til å omstille seg i møte med KI.  

–  Vi i Finansforbundet opplever at finansnæringen i Norge består av arbeidstakere som er interessert i å lære. De er i en næring som hele tiden har måtte lære seg nye ting, fordi det hele tiden kommer nye reguleringskrav.

Hun mener det ennå er tidlig i KIs utvikling, og at bransjen er i en fase hvor man prøver å se hva som er mulig innenfor de ekstremt regulerte rammene som norsk finansnæring har.  

– Dette er en næring som er helt avhengig av å opprettholde tilliten, både i samfunnet, men også blant de ansatte. Og i å sikre den oppgaven spiller nettopp mennesker med ekte intelligens en nøkkelrolle.

Sjekk ut: Finansforbundet har laget en egen veiviser for kunstig intelligens sammen med NITO, Negotia og Digital Norway.