Solen stråler ned på Skøyen og på Christoffer Hernæs, der han kommer trillende på Olav i barnevognen. Luggen skråner perfekt over mørke solbriller. I sneakers, t-skjorte og passe trange jeans ser han mer ut som en kul tech-fyr enn en bankdirektør. Så er han også blogger og fast spaltist på det amerikanske tech-nettstedet TechCrunch. Innovasjon er lidenskapen, og det var den som tok ham til bank og finansbransjen, for det han selv kaller den ultimate faglige utfordringen: Å drive innovasjon i en bransje som er bundet av reguleringer på alle bauger og kanter.

Femten minutter tidligere tikket det inn en melding på mobilen: “Full baby melt down. Blir et par minutter forsinket”. Men nå er åtte måneder gamle Olav i perlehumør. Capsen er på. Den ene sokken er på vei av. Livet i pappaperm er uforutsigbart, men sitter likevel ganske fint på solfylte maidager som denne.

Slapp bitcoin inn i varmen

Til vanlig er Christoffers hverdag for så vidt like full av uforutsigbarheter, men av en ganske annen karakter. Som digitaldirektør i Sbanken (tidligere Skandiabanken) har han ansvar for IT, forretningsutvikling og innovasjon. Med andre ord er det han som skal sørge for at Norges første digitalbank skal fortsette å ligge i forkant av utviklingen av ny teknologi. En rolle han flittig har brukt til å tale bankene midt imot. Han prater om åpne grensesnitt, blockchain-teknologi og svarte svaner. Om maskinlæring og kryptovaluta. Og våren 2017 slapp han bitcoin inn i nettbanken.

Med andre ord: Christoffer Hernæs er vant til å skape overskrifter.

Selv avdramatiserer han det hele med et skjevt smil.

– Da vi lot brukerne se beholdningen sin av bitcoin og annen kryptovaluta fra nettstedet Coinbase i nettbanken, handlet det mest om å vise for oss selv at vi behersker teknologien som kreves når vi nå nærmer oss det vi kaller et open banking landskap. At vi kunne vise tredjepartsdata gjennom vår plattform på en sikker, fleksibel og brukervennlig måte.

– Men dere anerkjenner bitcoin?

– Kryptovaluta kan ha en funksjonell verdi, men bitcoin i dagens tilstand mener jeg er ubrukelig til noe annet enn spekulasjon. Med de ekstreme prissvingningene vi har sett har jeg rett og slett ingen tro på bitcoin som en gangbar valuta. Som bank kan vi jo heller aldri anbefale å investere i det, fordi risikoen er skyhøy. Men uansett om vi tror på det eller ikke, så anerkjenner vi at dette er noe folk har lyst til å bruke pengene sine på, og vi tror at kundene har et fritt valg til å investere i det de vil, så lenge det er innenfor lovens grenser.

Hverdagsverdien

– Men hva får Sbanken ut av et sånt prosjekt, bortsett fra omtale?

– Hvis vi ikke bare skal være gårsdagens innovatør, så trenger vi å være der det skjer. Og skal vi klare å ha en forståelse av hva dette nye dreier seg om må vi get our hands dirty på et eller annet tidspunkt. Ved å tilby denne visningen kunne vi teste farvannet uten å stupe med hodet først og øynene lukket. Coinbase hadde gode grensesnitt som var veldokumenterte. Men det kunne like gjerne vært visning av studielånet i Lånekassen. Jeg har ikke peiling på hva jeg har igjen av studielånet mitt, og jeg skulle gjerne hatt den oversikten i nettbanken. Eller hvor mye cashpoints jeg har, eller eurobonus, eller trumfpoeng eller andre verdier som jeg har liggende spredt utover, sier Christoffer og blir entusiastisk.

For ifølge ham er det nettopp dette det handler om. Å samle informasjon i nettbanken som gir mening for folk i livene deres. Å samhandle med kundene på en smartere måte, som til syvende og sist gir en bedre oversikt over hverdagsøkonomien.

– Tall fra både oss selv og andre banker som jeg kjenner, viser at over 90 prosent av innloggingene i nettbanken handler om to ting: å sjekke saldo eller betale regninger. Men saldo er kun et øyeblikksbilde, og i tillegg fokuserer det på hva du allerede har brukt. For å bli mer nyttig og relevant i hverdagen må vi også kunne gi deg innsikt i handlingsrom du har fremover. Dette er noe av det vi ser på når vi for eksempel tester å gå vekk fra tradisjonell kontoutskrift og over til noe vi kaller spending feed. Den viser historikken men også nyttige tips og råd i hverdagen. Der vil vi bruke maskinlæring som kan gi relevante push-varsler for å gi små dytt i riktig retning. Både til dem som bør stramme inn pengebruken littegrann, men også til dem som har det romsligere men som kanskje burde spare litt mer eller litt smartere.

Hva koster det å være deg?

Det er i dette skjæringspunktet mellom innovasjon og teknologi Christoffer tror løsningene ligger. I plattformøkonomien. I en verden der åpne grensesnitt, blockchain, bitcoin og bank møtes og lever side om side. Der man samarbeider med nye aktører om utvikling av ny teknologi.

– De aller fleste banktjenester som eksisterer i dag er laget av bankfolk for bankfolk. I tillegg er de laget med et utgangspunkt i at mennesker er økonomisk rasjonelle vesener – noe vi absolutt ikke er. Jeg må sitere en tidligere kollega som satte fingeren på det da han spurte «Hvorfor er det ingen som bare forteller meg hva det koster å være meg?» Så enkelt som det! Hvor mye koster det å være Christoffer hver dag? Jeg aner ærlig talt ikke! Bankene sitter jo på den informasjonen, hvorfor har de ikke gjort det tilgjengelig? For meg handler det om disse helt enkle spørsmålene. Vi må forenkle og forstå hva som gir mening for vanlige mennesker i deres hverdag.

Det er tydelig at dette er dopamin for en digitaldirektør. Christoffer trekker pusten og fortsetter:

– Jeg vil at vi skal klare å presentere økonomien på en bedre måte. Spesielt for den yngre generasjonen som har flere abonnementstjenester og flere mikrobetalinger. Da er det ikke lenger mulig å se på kontoutskriften i slutten av måneden for å få en relevant oversikt. Vi må tenke nytt rundt hva som er relevant i hverdagsøkonomien til folk. Men for å komme dit må vi jobbe på en ny måte og tørre å teste ut nye ting. For ingen av Nokia sine millioner av kunder spurte noensinne etter en iPhone.

Han forteller at fokuset nå handler om å redefinere kundegrensesnittet.

– Det er ikke like revolusjonerende, og det blir ikke de store skriveriene i TechCrunch eller DN. Men her er det en stor jobb å gjøre. Det ligger et stort potensial i å ta i bruk maskinlæring når vi nå gjør mange små ting for å begeistre kundene i deres økonomiske hverdag. Selv om ingen kunder sier “Vi vil ha maskinlæring”, så vil de ha gode brukeropplevelser og gode finansielle råd. Og vi tror at vi har en motor som kan gi dem det, sier Christoffer.

Winter is coming

Da de store bankene tidligere i år fikk på pukkelen av innovasjonsmiljøet ved NHH etter data fra Norsk Innovasjonsindeks, var Sbanken det hederlige unntaket. Sbanken ble utropt til den banken i Norge som står best rustet til å møte utfordringene som står i kø: kryptovaluta (som bitcoin, ethereum og andre), PSD2 (EU-direktiv om betalingstjenester som skal stimulere til økt konkurranse), GDPR (EU-direktiv om beskyttelse av persondata), fintech-aktører (som vil inn på finansmarkedet med nye tjenester og løsninger) og GAFA-selskapene (Google, Amazon, Facebook og Apple, som er best i verden på å skape gode brukeropplevelser).

For å bruke et uttrykk fra populærkulturen; mye kan tyde på at winter is coming for bankene slik vi kjenner dem i dag. Likevel ser utviklingen og fremtiden lys ut for Christoffer Hernæs og Sbanken, som topper listen både når det gjelder innovasjonsevne og kundetilfredshet.

Som bank kan vi aldri anbefale å investere i bitcoins, fordi risikoen er skyhøy.

Christoffer Hernæs

En finger i jorda og følehornene ute

Men akkurat nå er hverdagens gjøremål fjernt fra både plattformøkonomi, API-er og maskinlæring. Det betyr likevel ikke at Christoffer har parkert hodet.

– Selv om mye av tankevirksomheten går i retning av bleieskift og gulptørking har jeg faktisk mer tid til å tenke de store tankene nå enn jeg har i en vanlig hverdag. Da har jeg et operativt linjeansvar, det er hundre ting som skjer og nærmere 90 ansatte jeg vil være tilstede for. Nå går jeg lange trilleturer hver dag og har tid til å tenke fremover.  Jeg tror ikke det er flere podcaster igjen på iTunes om plattformøkonomien. Og så blir det gjerne noen telefonmøter mens jeg trasker her ute på Bygdøy. Da kommer jeg ofte tilbake fra trilletur med null prosent batteri på telefonen.

Målet er tydelig. Jobben hans er å sørge for at Sbanken skal fortsette å være utfordrer. Oppskriften er en finger i jorda og følehornene ute.

– Da Skandiabanken ble startet var det veldig tydelig at hvis du ville møte opp i filialen og vente med en kølapp på marmorgulvet, så er ikke vi banken for deg. Vi tok noen tydelige valg. Kanskje ligger det noen flere sånne definerende valg foran oss. Og så må vi aldri bli så forelsket i fortidens suksess at vi ikke klarer å se ting tidlig nok og hive oss på neste bølge.