Ja, du leste riktig: bedragersyndrom. Ikke et slikt syndrom som følger genene våre, men som hekter seg på som en blindpassasjer, og sniker seg med på reiser hvor du må prestere og være flink – som i arbeidslivet.

Men har du egentlig lurt sjefen din trill rundt? Vil folk oppdage at du er udugelig? Vi har tatt en prat med psykolog Kristina Moberg om fenomenet. 

– Bedragersyndromet handler om frykten for ikke å være god nok, og dertil behovet for å skjule skammen over dette, forteller Kristina. I tillegg til å være psykologspesialist hos Ski psykologbehandling, jobber hun som skribent og har vært fast psykologgjest hos TV2 på God morgen Norge. 

Du er nok helt på jordet

Det er frykten for å bli avslørt som får deg til å vedlikeholde en flink-i-jobben-fasade. Men tross det harde arbeidet som ligger i å opprettholde masken, forteller Kristine at personen som blir lurt, høyst sannsynlig er deg selv: 

– Ofte er personene helt på jordet, og tillegger andre høyere kompetanse enn de fortjener og sammenligner seg dermed på feil grunnlag, sier hun og legger til at personer som opplever bedragersyndromet ofte er høyt presterende, dyktige og fortjener sin plass på jobb. 

Betyr det at frykten for å feile gir drivkraft for å prestere? Tja …  

Flink av frykt?  

Selv om det er mye bra med å stille høye krav til seg selv, forteller Kristina at det også er viktig å unngå dårlig selvsnakk som kan gå utover både selvbilde og hva som er realiteten. 

– Ofte har personer som opplever bedragersyndromet en indre dialog preget av strenghet: «jeg er ikke god nok, jeg er ikke dyktig nok, jeg bare later som».

Psykolog Kristina Moberg

Selv om det er fint å være pliktoppfyllende og opptatt av å levere god kvalitet, må det også være rom for selvros. 

– Mange med bedragersyndromet kan ha feil attribusjonsstil, som betyr at de tillegger egen suksess flaks eller andre ytre årsaksforklaringer. Flere burde egentlig klappe seg selv på skulderen og si: «Den nailet jeg, fordi jeg har jobbet for det og fordi jeg kan det! 

Psykologene kaller dette for kontrollplassering, som handler om hvordan man forklarer egne prestasjoner. Kristina forteller at selv om det er flere goder med å stille høye krav, er ikke frykten som kommer med bedragersyndromet en god deal.  

LES MER: Som medlem i Finansforbundet får du tilgang til coacher som kan hjelpe deg i karrieren.

– Jeg vil si det er viktig å jobbe seg ut av bedragersyndromet. Ved hjelp av en støttende indre dialog kan man trene på å skifte fokus fra det du ikke kan – til det du kan. Det er viktig å gi seg selv anerkjennelse, og ikke bare selvkritikk. 

– Hvis du opplever at bedragersyndromet ødelegger for deg med høy grad av opplevd stress, unngåelse av prestasjonsoppgaver eller bekymring over egne prestasjoner, anbefaler jeg å søke bistand – enten ved en god støttende person i nær omgangskrets, en god leder eller en psykolog, sier hun.  En psykolog kan hjelpe med å oppdage strenge tanker, høye krav og å bidra til å endre atferd fra unngåelse til mer aktivitet.

Er noen mer utsatt enn andre?

Arbeidslivet er en vanlig arena for «bedragere». Det samme er studietiden. Det er også typisk for nyansatte å kjenne på bedragersyndromet, noe som ikke er så rart siden de fleste vil bevise og levere for å få anerkjennelse.

– I en slik posisjon kan det være et lite snev av sannhet i det at du faktisk må «fake it til you make it» – og godta at du må gå deg litt inn skoene og tåle å være litt fersk, sier Kristina. 

Veldig mange opplever tilstanden av å være en bedrager, men noen kan være mer disponert enn andre. 

– Personlighet er en årsak, men det kan bli utløst av negative opplevelser med kritikk eller latterliggjøring. Selvfølelse spiller også inn. Dersom du har vokst opp i en familie der du har opplevd høye krav i kombinasjon med opplevelsen av å ikke være god nok, kan det gi vansker med trygghet på at det du bidrar med er godt nok, forklarer psykologen. 

MEDLEMSFORDEL: Studenter i Finansforbundet har fri tilgang til videosamtaler med psykolog gjennom Dr. Dropin. Les mer!

Har psykologen noen tips til hvordan man kan bli kvitt bedragersyndromet? 

– Ja! Det positive med bedragersyndromet er at det kan jobbes med! Første steg er å bli klar over hva du holder på med inni tankebobla di. Driver du med mye selvkritikk, selvanalyse og selvdemping? Neste skritt er å forsøke å justere tankene og de høye kravene. Du kan begynne med å teste ut hva du kan når du er alene, og hva du ikke kan når du for eksempel må vise deg frem foran andre. 

Å ha noen gode støttetanker på lur er heller ingen dum idé. Her er Kristinas topp 5 støttetanker som kan hjelpe deg videre på reisen, forhåpentligvis snart på egenhånd og uten bedragersyndromet som blindpassasjer: 

• Jeg kan en del. 
• Jeg gjør en god innsats. 
• Hva er det verste som kan skje hvis jeg ikke kan alle svarene? 
• Kan noen hjelpe meg med oppgaven? 
• Gå fra en holdning til å skulle bevise, til en ny innstilling om å være på jobb for å lære, mestre og utvikle deg.