De som har trygge jobber organiserer seg, mens de som har utrygge jobber lar være. Dét er paradokset, sier Fafo-forsker, Kristine Nergaard.

Det er ikke bare lokalene som er forseggjorte hos Nordea på Majorstuen i Oslo. Her er også de ansatte godt ivaretatt. Det sørger blant andre Hedda Henriette Grundt for. Hun er tillitsvalgt for Finansforbundet, og det er henne de ansatte kommer til når de opplever utfordringer.

– Det er alfa og omega for de som havner i vanskelige situasjoner. Det uttrykker de også i form av veldig mye takknemlighet, sier Hedda.

I Nordea har de lange tradisjoner for at de ansatte organiserer seg. Her er 69 prosent av de ansatte medlemmer i Finansforbundet. Underskriften på innmeldingen i Finansforbundet har lenge vært like naturlig som signaturen på arbeidskontrakten.

– Jeg synes det er en trygghet. Jeg har vært nesten 35 år i banken, og da jeg ble ansatt meldte jeg meg inn. Det var helt naturlig for meg, sier senior sales advisor, Lisbeth Vinter.

– Jeg har heldigvis ikke vært i en oppsigelsesrunde, men jeg har mange kolleger som har vært det, og de har fått brukt fagforeningen positivt. Uten den tror jeg det ville sett annerledes ut i banken, sier hun.

Tar det for gitt

Men det er ikke lenger like naturlig for unge mennesker å melde seg inn i fagforeninger nå, som det var tidligere. Det gjelder på tvers av yrker og bransjer.

– Organisasjonsgraden i offentlig sektor er 80 prosent. Der er det ganske trygge jobber. I servicesektoren er den rundt 20 prosent. Der er det mange utrygge jobber. Dette er nesten det motsatte av en én til én-sammenheng.

Det sier Fafo-forsker, Kristine Nergaard. Hun er ekspert på arbeidsliv og organisering i arbeidslivet, og sikker på at det vil være behov for fagforeningene – også i fremtiden.

– Det blir sterkere press på rettigheter og raskere omstillinger. Da er det viktig å ha hånden på rattet, så prosessene blir ok fra et arbeidstakerperspektiv.

Veldig mye av det vi tar for gitt i dag, har det vært kamp om. For eksempel arbeidstid, påpeker Kristine, og viser til at det i år er 100-årsjubileum for innføring av 8-timersdag for arbeidstakere.

– I dag har jo de fleste av oss 7,5 timers arbeidsdag, på grunn av et tariffvedtak i 1986. Lønn er ett område, medbestemmelsesrett et annet: at tillitsvalgte er med når det er større og mindre omstillinger. Mye av dette hadde vi ikke for 100 år siden, utdyper Kristine Nergaard.

Noen av disse rettighetene er lovfestet, andre ting står bare i tariffavtalene.

– Men vi hadde heller ikke fått lovendringene hvis det ikke hadde vært for press fra fagforeningene.

– Kan vi risikere å miste noen av disse godene og rettighetene?

– Ja, ganske mange tenker nok ikke på hvor rettighetene kommer fra, og vi ser jo at det vokser frem en del arbeidsplasser hvor fagorganisering og tariffestede rettigheter ikke finnes, sier forskeren.

Uformelt og formelt i samspill

Sånn som det er i dag, har både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene betydelig makt i Norge.

– Både når det gjelder endringer i lovverket, og i lønnsoppgjørene, som får konsekvenser for både de som er organiserte og de som ikke er det, sier Kristine.

Du får ikke gode fagforeninger hvis du ikke også har gode arbeidsgivere.

Kristine Nergaard, Fafo

Men forskjellene kan være store fra bransje til bransje og mellom arbeidsplasser.

– Hva har det å si innad på arbeidsplassen at det er høy organisasjonsgrad?

– Der regler og rutiner er på plass, er det for eksempel tryggere å varsle. Høy organisasjonsgrad betyr også at arbeidstakerne har en stemme inn til ledelsen. Medbestemmelsesrett ligger i tillitsvalgtvervene. Arbeidstakersiden har den sterkeste stemmen der det er både uformelle og formelle kontaktpunkter, der tillitsvalgte kan stikke hodet inn til leder og løse situasjoner før det blir en sak, forklarer Kristine.

Her kan du lese mer om fordelene du får som medlem i Finansforbundet.

Parter, ikke motparter

Men for at fagforeningsarbeid skal være fruktbart for både de ansatte og bedriftens ve og vel, må de tillitsvalgte samarbeide godt med ledelsen.

– Fagforeningene må bidra til gode løsninger, samtidig som de stiller krav. Utgangspunktet må være felles interesse i at arbeidsplassen skal gjøre det godt. De tillitsvalgte må kjenne rettighetene, men også være part, ikke bare motpart.

Kristine roser også norske arbeidsgivere for å være samarbeidsvillige.

– Du får ikke gode fagforeninger hvis du ikke også har gode arbeidsgivere.

Maktbalansen er viktig

Hos Nordea er samarbeidet mellom Finansforbundets representanter og ledelsen godt.

– Vi opplever at det verdsettes at folk er organiserte og har med seg støtteperson når det er vanskelige samtaler. Det har en verdi for den enkelte, men også for Nordea som arbeidsplass, sier tillitsvalgt, Hedda Henriette Grundt.

Noen sa en gang at blir arbeidstakersiden svak, så begynner det ene benet å vakle, og vi har kanskje ikke lyst til å finne ut hva det kan gjøre med norsk arbeidsliv.

Hedda Henriette Grundt, tillitsvalgt i Nordea

– Hvorfor forblir fagforeninger viktige også fremover, tror dere?

– Det er viktig at vi står sammen. Fellesskapet gir styrke og Finansforbundet må være en sterk motpart til bedriften. Det er som en konkurransesituasjon: hvis det ikke er flere aktører i markedet, så er det én som styrer, påpeker Lisbeth Vinter.

Hedda viser til trepartssamarbeidet vi har i Norge.

– Det er viktig at arbeidsgiver, arbeidstaker og stat har en jevn fordeling i maktbalanse, understreker hun, og avslutter med en liten advarsel.

– Noen sa en gang at blir arbeidstakersiden svak, så begynner det ene benet å vakle, og vi har kanskje ikke lyst til å finne ut hva det kan gjøre med norsk arbeidsliv.