Lønnsoppgjøret – alt du trenger å vite

Rammen er en prognose partene blir enige om for lønnsveksten innenfor det enkelte forhandlingsområdet. Av rammen er det bare en mindre del partene blir enige om at alle skal ha. Resten av lønnsveksten foregår ute i virksomheten og er blant annet avhengig av bedriftens resultater og individuelle forhold. Derfor kan lønnsveksten din både bli større eller mindre enn rammen.

Størrelsen på det generelle tillegget må sees i sammenheng med hvor stor lønnsvekst partene i felleskap forventer kommer til å skje i de ulike forhandlingsområdene. I noen forhandlingsområder, spesielt i privat sektor, skjer mye av lønnsveksten lokalt, og da blir det generelle tillegget lavere enn der lønnveksten i hovedsak fastsettes sentralt.

Minstelønnsjusteringen skal sikre at de lavest lønnede får en rimelig lønnsvekst. I tariffavtalen kan dette skje automatisk ved at ansatte på en minstelønnssats skal få en lønnsvekst i tråd med en gjennomsnittlig lønnsvekst som har funnet sted i forhandlingsområdet. Minstelønnsjusteringer vil ta en del av de lønnsmidlene som er tilgjengelig.

Fordi de laveste lønnede i privat sektor ikke har holdt tritt med prisutviklingen, samtidig som de høyeste lønningene har økt det siste tiåret. Det har altså blitt et større gap mellom de med lavest lønn og de med høyest lønn. Finansforbundet følger kritisk med på denne utviklingen. Egne lavlønnstillegg er ett av flere virkemidler.

Lavlønnstillegg bidrar til å redusere økende ulikhet og motvirke effekten av alle andre tillegg som skaper forskjeller. Som generelle tillegg legges lavlønnstillegg på tariffavtalens satser, og disse satsene danner «gulvet» for lønn der tariffavtalene gjelder. Dette er også positivt når det gjelder å bremse opp ulikhet i andre deler av arbeidslivet. Mange satser gjøres også gjeldende der det ikke er tariffavtaler.