Pensjon
Har du gått deg vill i pensjonsjungelen? Slapp av, her finner du den viktigste informasjonen
Finansnæringen er kjent for å ha gode pensjons- og forsikringsvilkår for sine ansatte. I de seinere årene har mange arbeidsgivere gått fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner.
Det betyr større ansvar for deg. Du må trolig både spare mer selv og/eller jobbe lenger enn tidligere, for å få utbetalt det samme som dagens pensjonister.
Hva får jeg utbetalt i pensjon?
I motsetning til tidligere ytelsespensjon, så vet du ikke hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder i en innskudd.
Hva du får utbetalt i pensjon vil avhenge av:
- størrelsen på innbetalingene fra arbeidsgiver (pensjonskapitalen)
- avkastningen på kapitalen (risikoprofil)
- hvor lang utbetalingstid du velger
- hvor lenge du jobber
- hvor mye du sparer selv
Heldigvis har de fleste bedriftene i bransjen lagt seg på den maksimale innskuddssatsen som loven tillater.
Arbeidsgiver betaler som oftest:
- 7 % innskudd av all lønn fra første krone og opp til 7,1 G
- 15 – 25,1 % (maksimal sats) for lønn mellom 7,1 G og opp til 12 G
Hva består pensjonen min av?
Pensjonen din består av 3 deler:
- Folketrygd
- Bedriftens pensjonsordning
- Det du selv har spart opp
Innskuddspensjon fra arbeidsgiver er en spareordning, hvor det er DU som har avkastningsrisikoen på det som er innbetalt til ordningen.
Det er ingen minstegaranti for avkastningen. Du styrer selv hvor høy risiko du ønsker ut fra valg av spareprofil.
5 tips til unge om pensjon
- Spar i BSU (Boligsparing for ungdom)
- Gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet: Skaff deg en utdannelse og en jobb du trives og utvikler deg i
- Invester i bolig – men ikke samle alle eggene i én kurv
- Velg arbeidsgiver med omhu – og sjekk pensjonsbetingelsene: Husk at pensjonsopptjening er en del av lønnen
- Orienter deg i markedet for individuell pensjonssparing
Det mest avgjørende for din fremtidige pensjon er hvor mye du sparer og hvor lenge du sparer.
Jo før du starter å spare til pensjon, desto bedre. Da kan du spare mindre, siden rentes-rente effekten gjør grovarbeidet. Ettersom tiden går blir det store beløp.
AFP (Avtalefestet pensjon)
Du kan ha rett til privat AFP hvis du jobber i en privat bedrift med en tariffavtale som har privat AFP som en del av avtalen.
Denne pensjonsytelsen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. De fleste av våre medlemsbedrifter har en AFP-ordning.
For å ta ut AFP er det et krav at du:
- Har fylt 62 år
- Oppfyller vilkårene i Fellesordningen for AFP – som gjelder ansettelsesforhold, sykepenger, permittering, næringsinntekter med mer
- Søker om alderspensjon samtidig som du søker uttak av AFP. Du må ta ut alderspensjon fra NAV helt eller delvis samtidig som du tar ut AFP
- Ikke tidligere har mottatt privat eller offentlig AFP
- Ikke har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år.
Les mer om AFP i privat sektor og uføretrygd på afp.no.
Folketrygden
Folketrygden er et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967. Mesteparten av folketrygden administreres av arbeids- og velferdsetaten (NAV). Alle personer som er bosatt i Norge er pliktig medlem av folketrygden. En del av folketrygdens ytelser er alderspensjon.
Man kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Alderspensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon basert på den skattbare inntekten du har hatt gjennom livet.
Etter pensjonsreformen i 2011 skal alderspensjon levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.
For mer informasjon om alderspensjon fra folketrygden, se www.nav.no
Var dette nyttig?
Hvordan får vi råd til pensjon?
Pensjonsutvalget mener at uføre og minstepensjonister skal få mer. Hvem skal ta regningen? Det spør vår sjeføkonom Sven Eide i et debattinnlegg i Dagsavisen (6. september 2022).