Kompetanse

Uttalelse til: Til Finans Norge og myndighetene

Gir medlemmene 18 millioner til kompetanseheving

Finansforbundet gir 18 millioner kroner fordelt over tre år til kompetanseheving for sine medlemmer. Vi satser på kompetanse fordi våre medlemmer skal være attraktiv arbeidskraft i en kunnskapsdrevet næring.

Dette er en videreføring av Finansforbundets allerede sterke satsing på kompetanse som medlemsfordel. Landsmøtet i 2019 vedtok å øke bevilgningen til stipend og betalte kursplasser for medlemmer fra 4 millioner til 18 millioner kroner. Finansforbundet viderefører satsingen på kompetanse fordi bransjen er i stadig endring og bedriftene etterlyser digital kompetanse og endringsvilje hos sine ansatte.

Arbeidsgiver har hovedansvaret

Finansforbundets medlemsfordeler på kompetanseheving fritar ikke arbeidsgiverne for sitt hovedansvar. Det er grunnleggende og prinsipielt arbeidsgivers ansvar å ha arbeidstakere med rett og oppdatert kompetanse. Dette er forankret i våre tariffavtaler, og våre tillitsvalgte følger opp og ser til at det etterleves i bedriftene.

Samarbeid med flere aktører

I tillegg til den gunstige stipendordningen, har Finansforbundet valgt å kjøpe kursplasser på blant annet BI. De siste tre årene har vi tilbudt medlemmene kursplasser til digital forretningsforståelse, bærekraftig finans og bærekraft som konkurransefortrinn. Vi har i tillegg inngått et samarbeid med Finans Norge og NTNU for å utvikle et kurs i digital transformasjon og bærekraft for finanssektoren. Nær 300 deltar allerede på denne videreutdanningen. Dette er et godt eksempel på samarbeid mellom næringslivet og akademia, noe vi har etterlyst i lang tid.

Lønnsomt for alle

Finansforbundet mener at satsing på kompetanse vil styrke den enkelte medarbeider og dermed øke bedriftenes lønnsomhet. Kompetanseheving kommer også samfunnet til gode. Arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for at det er samsvar mellom stillingskrav og den ansattes kompetanse. Partene skal utarbeide en plan for hvordan vi ønsker å utvikle ansatte i bransjen, men hovedansvaret ligger hos arbeidsgiver.

Beredskap

Uttalelse til: Til Finans Norge og myndighetene

Digital sårbarhet

Finansnæringen i Norge er inne i enda en ny omstilling med enda høyere tempo enn det vi kjenner til fra før. Denne gangen drevet frem av teknologiske endringer og digital transformasjon. Investeringer i kompetanse, samt evnen til å utnytte og utvikle medarbeidernes kunnskap og ferdigheter er derfor viktigere enn noen gang.

Finansforbundet mener at universitet- og høyskoletilbudet ikke er godt nok tilpasset de behov ansatte og næringen har. Vi ønsker et tettere samarbeid mellom finansnæringen og utdanningsinstitusjonene slik at tilbyderne har mulighet for å levere på de umiddelbare behov næringen har og forventer vil komme fremover.

Det er viktig at myndighetene legger til rette for å gi studenter på masternivå tilknytning til arbeidslivet gjennom praksisplasser eller en form for utplassering i arbeidslivet. Dette vil kunne styrke samarbeidet mellom næring og utdanningsinstitusjonene, og bidra til mer relevant utdanning for studentene. Det vil også gi dem mulighet til å knytte kontakter og få økt forståelse for arbeidslivet.

Å søke ny kunnskap har blitt en del av jobben. Vi vet at de ansatte i finansnæringen er klare!

Pensjon

Uttalelse til: Finans Norge, Virke, Spekter og Finansdepartementet

Pensjon det lønner seg å jobbe for

Pensjonssystemet er under press. Når eldrebølgen skyter fart, vil statens årlige pensjonsutgifter øke betydelig. Kostnadsøkningene vil kreve tøffe politiske prioriteringer på velferdsgoder og skatter, og det vil skjerpe den offentlige debatten. Det har vi fått en forsmak på i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Pensjonsutvalget, som la frem sin rapport i juni 2022, evaluerte pensjonsreformen og foreslo konkrete endringer for å sikre den økonomiske og sosiale bærekraften. Budskapet er at vi må bli flere som står i jobb lengre dersom den økonomiske bærekraften skal ivaretas. Utvalget foreslår derfor at aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes i takt med økende levealder i befolkningen.

Finansforbundet støtter forslaget om heving av aldersgrensene, men mener samtidig at arbeidsgivere i større grad må ta ansvar for å legge til rette for kompetansehevende tiltak som fremmer lengre yrkeskarrierer.

Samtidig peker utvalget på to områder der den sosiale bærekraften bør styrkes. Utvalgets flertall foreslår å skjerme uføre delvis for levealdersjusteringen og at minsteytelsene reguleres bedre enn er tilfelle i dag. Forslagene koster, men balanserer etter Finansforbundets mening hensynet til den sosiale og økonomiske bærekraften på en god måte.

Det er bekymringsfullt at et mindretall i utvalget tar til orde for mye rausere ordninger. Gode intensjoner til tross, vil dette påføre fremtidige generasjoner betydelige kostnadsøkninger og medføre en svekkelse av arbeidslinjen. Regningen for pensjonspolitiske gavepakker sendes til morgendagens arbeidstakere.

Finansforbundet oppfordrer politikerne til ansvarlighet i debatten om uføre- og minstepensjoner, og at fremtidige generasjoners finanspolitiske handlingsrom bør vektlegges i beslutningsprosessen.

Finansforbundet etterlyser et helhetlig blikk på pensjonssystemet når det nå tas stilling til utvalgets forslag. Svakheten med pensjonsutvalgets rapport er at den kun tar for seg folketrygden. Tjenestepensjoner ligger derimot utenfor utvalgets mandat. Måltidet vurderes kun ut fra hovedretten, mens desserten holdes utenfor, men det er nettopp desserten som skaper forskjeller.

Arbeidstakere med en god tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon vil få en god samlet uttelling fra pensjonssystemet. På motsatt ende er de som knapt får dessert. Det gjelder ansatte uten AFP og med dårlig kvalitet på tjenestepensjonsordningen.

Politikerne bør rette blikket mot tjenestepensjonsordninger når de vurderer pensjonsutvalgets endringsforslag. Hvis desserten blir søtere, trenger ikke hovedretten å være like stor. Når arbeidsgiverne bidrar til mer pensjon til sine ansatte, kan folketrygden avlastes. Mer pensjonsopptjening gjennom arbeidsgiver er også med på å stimulere til arbeid og støtter dermed opp under arbeidslinjen i folketrygden.

Finansforbundet er opptatt av bærekraften i pensjonssystemet. Bedre tjenestepensjonsordninger vil bidra til det. Finansforbundet mener derfor at minste innskuddssats bør heves fra 2 til minst 4 prosent.

Ansattes medeierskap

Uttalelse til: Finansdepartementet, Stortingets finanskomite, Stortingets næringskomite og Finans Norge

Ansattes medeierskap stabiliserer økonomien

Medeierskap vil bidra positivt til verdiskaping og omfordeling. Forskning viser at ansattes medeierskap øker produktiviteten, omstillingsevnen og motstandsdyktighet i krisetider. Dette henger sammen med at ansatte som eier en liten del i sin egen arbeidsplass er mer motiverte og dedikerte til bedriftens innovasjonsmål. Samtidig vil ansattes medeierskap bidra til at flere arbeidstakere tar del i verdiene de er med på å skape. Når kapitalen spres på flere hender, reduseres ulikheten i samfunnet.

Prisvekst og renteoppgang preger norsk økonomi og usikkerheten er større enn på lenge. Forskning viser at ansatteide bedrifter bidrar til en stabilisering av sysselsettingen gjennom konjunktursyklusen. Den stabiliserende effekten kan avlaste sentralbanken i et presset arbeidsmarked når pilene i økonomien peker oppover, men også unngå ledighet når konjunkturen snur. Myndighetene og arbeidsgivere bør derfor legge til rette for at flere ansatte får mulighet til å eie sin egen arbeidsplass.

Finansforbundet etterlyser at lovverket og skattesystemet legger til rette for ansattes medeierskap. I 2022 avviklet regjeringen den daværende skatteordningen for ansattaksjer, men lovet at en ny ordning skulle komme på plass. Den venter vi fortsatt på. Dagens skatteregler står i veien for ansattes medeierskap. Særlig for lavtlønte er det vanskelig å komme i eierposisjon. Finansforbundet ber regjeringen å utrede incentiver for demokratisering av virksomheter i norsk arbeidsliv. Som et ledd bør kollektive ordninger for ansatteierskap vurderes.

Når verdiskapingen øker, blir det også mer til fordeling, ikke bare til ansatte og eiere, men også til staten gjennom økt skatteinngang. Velutformede skatteinsentiver vil dermed kunne betale for seg selv samtidig at de kan virke som et stabiliserende ledd i den økonomiske politikken. Ansatte på eiersiden er en styrke for norsk økonomi som både regjeringen og arbeidsgivere bør satse på – denne gruppen eiere flagger heller ikke ut.

---