– Jeg har inntrykk av at de fleste studentene forstår omfanget og konsekvensene av å bli tatt for fusk, og de ønsker heller ikke å jukse.

Det sier Finn Lucas Griggs. Han går tredjeåret på siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole i Bergen, og er godt i gang med dette semesterets totalt fire eksamener.

Som fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret og leder for Studentutvalget ved NHH, har han hatt nok å gjøre dette semesteret. Koronapandemien har sørget for at alle skoleeksamener skal gjennomføres som digitale hjemmeeksamener. Studentutvalget har jobbet tett med skolens ledelse for å sikre en best mulig løsning, både med tanke på gjennomføring for studentene og for å minimere mulighetene for fusk.

– Blir du tatt, risikerer du å bli utestengt fra alle universiteter og høyskoler i ett eller flere semester. Den pausen blir vanskelig å forklare for fremtidige arbeidsgivere. Det har mye å si for CV-en, understreker Finn.

Et tillitsbrudd med samfunnet

Digitale eksamener øker muligheten for å jukse, særlig i regnefag. Prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, ser likevel ingen markant økning i fusk, etter at flere eksamener ble gjort digitale fra og med våren 2020.

– Vi har over 3500 studenter. I vår hadde vi seks saker om fusk. Våren 2019 var det to saker, og høsten 2019 var det åtte, forteller prorektoren, men understreker at dette er de som ble tatt. Hvor mange som faktisk forsøkte å jukse, er det vanskelig å si noe om.

– Vi har ingen bevis på om det er mer juks under korona, men studentene har gitt signaler om at de føler på seg at fusk er mer reelt nå.

Hun tror karakterpress kan være medvirkende. Tror de at andre får en A, potensielt på grunn av juks, er det lettere å gjøre det selv.

– Hvis de tror alle andre jukser, kan det føre til et kjempestort press, sier Malin Arve.

Det er en holdning hun er opptatt av å forebygge.Studentene må være voksne nok til å spørre seg om de virkelig vil gjøre dette. Det er grunnleggende å forstå hva juks medfører. Både hva konsekvensene blir rent juridisk, men også hva det signaliserer om hvem du er som person. Det har vi hatt fokus på i vår kommunikasjon med studentene, sier Malin og legger til:

– Juks er et tillitsbrudd mellom dem og oss – og resten av samfunnet.

Tre kategorier mot fusk

NHHs prorektor for utdanning deler tiltakene mot fusk inn i tre kategorier. Den første handler om forebygging ved å belyse konsekvensene:Da snakker vi om det etiske – tillitsbruddet – og informerer om konsekvensene. Fusk er ikke en sak som går ut på dato, du må juge resten av livet ditt, advarer hun.

– Kommer det opp om ti år, er vi forpliktet til å ta opp saken, og eksamen kan bli annullert.

I verste fall får du inndratt diplomet ditt. Bedrifter vil ikke ansette juksere!

Malin Arve, prorektor for utdanning ved NHH

Kategori to er «bedre vakthold».

– Vi har alltid hatt plagiatkontroll når det er mistanke om fusk. Nå får sensorer klarere beskjed og bedre veiledning på hva de skal se etter i oppgaver hvor de mistenker fusk.

Malin Arves tredje kategori, er å tilrettelegge bedre for at digitale hjemmeeksamener ikke skal «innby» til mer juks.

– Det er ikke det samme å lage en hjemmeeksamen som en skoleeksamen. Hjemme har du tilgang til litteratur og notater, og vi må tenke over både hvilke spørsmål vi stiller og hvordan vi stiller dem. Vi trenger ikke å friste studentene til juks. Før kunne man spørre om utregning på en skoleeksamen i regnefag. Hjemme har du verktøy som gjør at du ikke trenger å beregne selv. Da må vi tenke nytt. Det krever mye av staben.

Visste du at vi har studentmedlemskap? Les mer om det her.

Var tidlig ute

Derfor har NHH hatt interne diskusjoner, seminar og workshops hvor tema er å lage en tilpasset hjemmeeksamen. Og samarbeidet tett med studentene.

– I vår ble det en stor debatt rundt hvorvidt vi skulle ha karakterer eller kun gi bestått og ikke bestått. I kvalitative fag var det lettere å gjennomføre med karakterer enn i kvantitative fag – regnefag. Dette var hovedsakelig begrunnet med juks, eller redselen for det, forteller Malin Arve. 

Dette semesteret hadde NHH muligheten til å være mer føre var.

– Alle skoleeksamener ble gjort om til hjemmeeksamener. Beslutningen ble tatt allerede i oktober. Denne gangen har vi hatt fokus på å få til karakterer også i kvantitative fag, forteller Malin.

Derfor er juks et mer relevant tema høsten 2020.Dersom noen jukser på bestått/ikke bestått, er konsekvensene mindre enn med karakterer, sier prorektoren for utdanning, som er glad beslutningen ble tatt tidlig.

Å endre eksamensform krever mer av både forelesere og studenter. De må tenke annerledes.

Malin Arve utelukker ikke at noen eksamener som før har foregått på skolen, vil forbli hjemmeeksamener, også etter pandemien.

– Noen fag har nok hatt skoleeksamen fordi det alltid har vært sånn. Nå ser vi at andre løsninger fungerer like bra.

Godt samarbeid

Kjernestyret, med fagpolitisk ansvarlig, Finn Lucas Griggs, i spissen, var viktige medspillere da nye eksamensrutiner ble lagt. Både dette og forrige semester. Blant annet har de bidratt med viktig innsikt fra undersøkelser blant studentene.

Vi har hatt god dialog med Malin Arve gjennom hele semesteret, med jevnlige møter hvor vi har kommet med innspill til hvordan vi kan unngå juks.

Finn Lucas Griggs, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret ved NHH

Akkurat hvilke konkrete innspill det er snakk om, vil han ikke røpe.

– Jeg vil ikke kommunisere konkret hva det går ut på, av hensyn til at studentene ikke skal kunne forberede seg på dette.

– Føler du at dere blir hørt?

– Ledelsen ved NHH er flink til å prioritere og inkludere oss i prosessen. Vi får komme med innspill, men er ikke en del av den endelige beslutningen. Det er helt riktig, for vi skal jo også ta eksamen selv, påpeker Finn.

14. desember kan han feire at eksamenspresset for hans del er over for denne gang, med en overhengende sannsynlighet for at også feiringen må skje digitalt i år.