Etter ønske fra partene i arbeidslivet har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal se på utfordringer for den tradisjonelle norske lønnsdannelsen. Utvalget skal vurdere om det er utviklingstrekk i økonomien som kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen.

– Vi setter ned dette utvalget for å sørge for at norsk økonomi fortsatt skal stå godt rustet også i møte med nye utfordringer, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Den norske modellen har vært avgjørende for at vi her i Norge har hatt en samfunnsutvikling preget av velstandsvekst, høy sysselsetting og små forskjeller.

Ser utfordringer med modellen

Sjeføkonom Svein Eide i Finansforbundet ser klare utfordringer med modellen, som han ber utvalget adressere.

– Som statsministeren er inne på, har frontfagsmodellen vært viktig for Norge og bidratt til høy sysselsetting og god konkurranseevne, sier Eide.

– Men industriens rolle i økonomien har blitt mindre. Tjenestenæringer vokser frem og er i økende grad konkurranseutsatt. Finans, IT, luftfart og reiseliv er eksempler på dette. Frontfaget må være representativ for at modellen skal virke etter hensikten, sier han.

Eide mener også at modellen må være i stand til å støtte opp under omstilling og produktivitetsvekst. Han peker på at trange lønnsrammer kan hindre bedrifter i å rekruttere den kompetansen de trenger, noe vi ser eksempler på i finansbransjen.

Må ta høyde for kompetanseskifte

En annen utfordring som Eide peker på er det pågående kompetanseskiftet i enkelte bransjer.

– For finans forklarer denne sammensetningseffekten i stor grad den høye lønnsveksten sammenliknet med industrien. Her må vi komme frem til kjøreregler for hvordan vi håndterere dette inn i oppgjørene, sier Eide.

– Frontfagsmodellen handler ikke minst om en rettferdig fordeling. Når industrien legger premissene for lønnsrammen, vil næringer med høyere produktivitet oppleve at de ansatte ikke får sin andel av verdiskapingen. Her bør vi se på nye muligheter å fordele verdiskapingen på, som ansattes medeierskap, sier Sven Eide.